Høneløs påskefeiring

I dag har jeg bursdag, primtallsbursdag. Eldre har jeg aldri vært, og jeg kjenner panikken for å bli en gråhåret, tullerusk rosin noen ganger komme snikende. Gleden var derfor stor da Lilleprinsen i dag høyt og tydelig proklamerte «Mamma, du er ikke gammel! Mormor er mye gamlere!». Vil tro min yngste sønn nærmer seg arveløs og tipper Dronningmoren ikke blir spesielt fornøyd med barnebarnet.

 

Utrolig klønete egentlig, å bestemme seg for å se dagens lys midt i den gule, hønehøytiden. Jeg som ikke engang er veldig overbegeistret for alt dette gule. Gult er fint det altså, men alle de hersens gule kyllingene, hønene og ikke minst gule påskeliljer matcher på ingen måte interiøret i Galekroken. Når det kommer til kyllinger er faktisk disse flaksende gevanter i kategorien mat, og ikke interiør når det kommer til Galekroken standard.

 

Helt siden Galekroken avdeling landstedet, eller litt mer down to earth, hytta ble bygget, har alle påsker vært uten internett  og strømmetjenester, og deilig utsikt utover havet. Det har vært veldig fint, og Galedamen har av denne grunn ikke så mye som et eneste fargelagt egg i Galekroken. Siden årets gule høytid er avlyst, og hytteparadiset må utsettes til noen har oppdaget hva som skal til for å kverke flaggermusviruset, ble påskehøytiden i år planlagt i Galekroken AS. Siden Galehuset er relativt hønseløst, og husets papegøye ikke ønsker å være påskepynt, måtte Galedamen rett og slett investere i noe påskeaktig stæsj for å bevare den gule høytid til en viss grad. Jeg ente opp med å avlyse den gule høytiden, og har nå i tillegg blå jul, innført rosa påske. Rosa er langt mer passende i Galedamens fargepalett, og Galekroken kler godt litt lyse rosafarger. (At den nye påskefargen er på den negative siden av maskulinitetsskalaen er vel ikke til å stikke under en stol. Innkjøp av interiøret er derfor gjort til tross for faren for krympende baller og identitetskriser hos Galekrokens hanndyr. Ikke for det, kjenner jeg Vaktmester´n og mine mannlige avkom rett, har de fortsatt ikke oppdaget alt det feminine. Tipper første avlegger vil gjøre et tappert forsøk på å skylde på sin fargeblindhet når det kommer til å bortforklare sine manglende observasjonsevner.)

 

I tillegg til at huset bærer svært lite preg av påskehøytiden, hadde Galefamilien et påskeegg på deling. Og på grunn av angsten for at smågodt skal smitte, endte vi opp med 1,8 kg Godt og Blandet. En DIGER boks fra Europris. Det var faktisk boksen med størst variasjon. Til og med krokodilleelskeren i Galehuset tenker at to kilo med godterikrokodiller er ekstremt ensformig. Dette har ført til at det nå velter røde gelefisker ut av ørene til de fleste innbyggerne i Galekroken. Det positive er at jeg har skremmende lite lyst på påskegodis! En overdose med gelefisker og lakrisbiter kan altså på sikt ha en positiv effekt på sukkerbalansen i Galedamens aldrende kropp. Lurer på hva jeg bør overspise neste uke? Det funket ikke med overdose av Pepsi Max…

Kategorirydding vs. stapprydding

Heldigvis i disse karantenetider er Galekroken relativt stor. Ikke sånn voldsomt stor altså, men helt greit stort. Problemet er at huset skal huse skrekkelig mange individer, og alle disse folk og fe skaper rot og kaos. Og jeg er LANGT fra den beste til å holde ting ved like. Jeg synes det å rydde og vaske er noe av det mest kjedelige som eksisterer. Jeg har derfor svelget rått alt av tips, triks og råd jeg har snublet over. Jeg har kjøpt begge ryddebøkene til Synnøve Skarbø og hennes #synnøvessystem. Jeg har også svelget Konmari, og konkluderer vel at begge disse er variasjoner over samme tema.

 

Det jeg har hengt meg mest opp i er dette med kategorirydding. Rydd en kategori, og hold kategorien ved like. Og jeg prøver egentlig på dette altså. Men jeg lever med en person som ikke tenker kategorirydding OVERHODE! Han tenker «oj, det er LITT plass igjen i dette skapet. Kan jeg trykke det inn her tro?». Jeg er alltid imponert for når Vaktmester´n panikkrydder når vi skal ha gjester for han får liksom bort ALT! Det ser liksom så mye bedre ut når han rydder!Men har han kategoriryddet? Nope. Er det mulig å finne igjen noe som helst når gjestene går? Nope.. Ikke i det hele tatt!

Bildet viser hvordan Galedamen synes det er fint å plassere sin fine baderomssjiraff og matchende produkter på vasken..

Et eksempel er at jeg i god prepandemitid kjøpte inn et par deodoranter. Disse har jeg kjøpt, og satt på badet. Også en vakker dag er disse nyinnkjøpte nødvendighetene borte. Først blir jeg bekymret over egen mentale helse, og etter å ha kjent etter at jeg husker alle fødselsdager og navn på familiemedlemmer konkluderer jeg med at jeg ikke er dement riktig enda. Spør da Vaktmester´n om han tilfeldigvis har sett et par deodoranter som må til for at Galedamen ikke skal lukte råtne druer , og han sier at joda! De har han ryddet bort! Ok. Hvor satt du dem! «Vet ikke!».

 

Så er vi ved forskningens resultat. Jeg finner ikke deo, og den jeg har brukt en stund er i ferd med å bli tom. Da er rådyrene gode, og jeg må kjøpe en ny. I dag bestemte jeg med for å innlede påskeferien med litt kategorirydding på badet. Jeg skal ta livet av undertøysskuffen og sørge for at den er ryddig, sortert og magisk. Jeg tok på verneutstyr og brettet opp ermene. Tok fatt, og ryddet så slappe trusestrikker spratt. Jeg fant herreboxere, herresokker, Prinsessens gamle sokker, og babysokkene til Miniprinsen i MIN undertøysskuff. Og hva ligger der, midt i mellom gammel tåfis og ammebher som aldri mer skal på disse fordelene, jo mine to deodoranter som har vært savnet siden den gangen verden var slik jeg ønsker den skal være.

Bildet viser hvordan Vaktmester´n synes det var fint å dandere så mye som mulig i Galedamens matchende produktsamling.. Stapprydding…

Et annet resultat av dagen er at jeg har innsett at jeg har nok ullsokker til  resten av livet, og vanlige sokker har jeg også så mye av at jeg ikke trenger å kjøpe noe som helst før jeg skal gå av med pensjon. Og her kommer vi til sakens kjerne. Når mannen stapprydder inn i en skuff, skap eller hylle, tror jeg at sokkene, deodorantene, putene og dynene er borte. Og hva gjør jeg da? Jo jeg kjøper nytt. Dagens konklusjon er at Galehuset har dobbelt og trippelt av det meste, uten å dobbelt eller trippelt av skapplass. En annen konklusjon er at det å rydde når man har barn er som å måke snø når det snør. Betyr det at jeg nå har 12 år igjen før jeg må rydde? 🙂

Hjemmespa og luking i personlig bedd..

Det er viktig å ta vare på seg selv, også når verden er i unntakstilstand! Og i dag skal jeg slå et slag for hjemmespa og egentid! Som de fleste av dere har fått med dere, har jeg en liten ekstrajobb som barnesvømmeinstruktør på Blekkspruten i Fredrikstad. Denne jobben har helt klart sine fordeler, og en av de positive bivirkningene er at på grunn av ukentlig posering i badedrakt holdes buskas av ulik art seg trimmet. I disse dager er det veldig lite badedraktposering, og busken gror som aldri før. Nå er det ikke mer enn to uker siden det sist ble luket, så helt igjengrodd er det selvfølgelig ikke, men dersom man skal unngå å gå til innkjøp av hekkesaks bør nok noe gjøres ganske snart. Og når mor gror igjen, åpner det seg uante muligheter for hjemmespa!

 

I tillegg til busketrimming er det ikke til å stikke under en stol at jeg er litt over middels opptatt av deilige, små krukker, tid for meg selv på badet, og litt luksus i hverdagen. Jeg fikk dermed plutselig den store skrekken for at noen av mine hellige steder plutselig skulle stenge! Tenk om coronasituasjonen tar drepen på mine favorittbutikker når det kommer til egenpleie? Jeg tenkte derfor å blafre litt med virituelle øyenvipper og slå et slag for hjemmespa med produkter fra den beste Vitabutikken i mils omkrets! I denne butikken jobber nemlig superfine mennesker som jeg digger herfra til månen, og fine Marthe som driver hele sjappa har fått status som min egen langer. Hun kan ALT når det gjelder å hjelpe dette fugleskremslet med produkter til hele kroppen, og jammen har hun ikke verdens søteste ansatte i tillegg. Hvor finner man dette vannhullet sier du? Jo på Vita Østfoldhallene i Fredrikstad.

 

La oss legge ballen død en gang for alle. Jeg er ikke sponset, Marthe vet ikke at jeg skriver dette, og jeg tjener ikke så mye som en fis i motvind på dette her, men dersom noen flere fikk opp øynene for disse produktene, er det kanskje en liten investering for å ta vare på eget vannhull.

Vel, tilbake til produktene. I dag valgte jeg en peeling fra Camilla Pihl. Dette er en kjemisk peeling som gjør at døde hudceller bare ramler av. Den er helt fantastisk kul selv om man ser spedalsk og en smule dårlig ut underveis. Den heter Instant Miracle Ginseng Superpeel, og er virkelig verdt å prøve! Den er maaaagisk! En annen maske/peeling jeg har fått dilla på er en refreshing scrub mask fra Jorgobé. Denne legges på som en maske, og peeler når man vasker den av. I tillegg til å peele vekk alle mulige døde hudceller i ansiktet, gikk jeg for en leppeskrubb fra Jan Thomas. Dette er en sukkerskrubb for leppene som smaker godt i tillegg. Man må nesten jobbe for ikke å spise opp hele herligheten! Resultatet ble en blankpolert Galedame, og det beste var nok at hun var i litt bedre humør etter å få vært alene en times tid på badet. I disse tider er jo ikke akkurat alenetid noe som gror på trær i en familie på fem!

 

Etter peeling og dusj, fikk kroppen en runde med favoritten fra Rituals. Dette er også en butikk som fungerer for et tempel for luktesansene mine. Øynene fikk også en runde med Kocostar sine Princess Eye Patch Gold. Disse pleier jeg å slenge på om jeg skal på en eller sosial greie, men i dag ble det gull og luksus i selvpålagt karantene.

Neste skritt i hjemmespaplanen er å ta en liten runde på selve fundamentet. I skolens ferier pleier jeg å unne meg selv en runde med Baby Foot sin exfoliating foot peel. Da ramler all hud av føttene, og man får pusete, deilige føtter som resultat. Planen er å ta en slik maske i løpet av helga slik at jeg er klar for sandalsesongen snart. Denne får du også kjøpt hos favorittlangeren min i Vita Østfoldhallene!

 

Sånn, det var dagens reklame! Jeg har som sagt ikke fått en krone for det, og jeg MENER hvert eneste ord! Løp å kjøp! Eller forresten, i disse dager passer det kanskje bedre med klikk og hent? Eller nettbestilling?

 

Man skal kysse mange frosker….

Jeg har blitt helt gal. Rett og slett en smule besatt. Jeg har nemlig sett på «Jan Thomas søker drømmeprinsen» på D-play. Avhengigheten startet egentlig i januar, men det er først nå i karantenetider jeg har gått fra å synes dette er bra underholdning til at Galedamen rett og slett lever opp til navnet sitt. Spør hvem i Galekroken du vil, alle vil bekrefte at dette har gått over alle støvleskaft.

Programmet er et program hvor Jan Thomas tar med et knippe single menn til Afrika for å finne drømmeprinsen. Etter å ha hørt på «Jan Thomas og Einar blir venner», har denne tv-serien i motsetning til podcasten skremmende lite kropp og klining. Det serien har, er deilig feelgoodstemning, kjekke menn og et tonn med følelser.

Jeg tror også dette er et viktig program. Jeg har tidligere snakket om homofili og rosa elefanter på bloggen, og jeg tror det at jeg jobber med unge mennesker er med på å gjøre meg ekstra var på akkurat dette. Tror aldri jeg kommer til å glemme det unge mennesket som fortalte meg hvor viktig det var å fortelle mine barn at jeg synes det er helt greit om de er homofile. Og det har jeg gjort til det kjedsommelige. Det har faktisk gått så langt at Prinsen har spurt om jeg er egentlig innerst inne ønsker at han skal være homofil? Er det sånn at du egentlig ikke vil at jeg skal være heterofil? Eh… Nei, det var ikke DET jeg sa! Ops…

Dette programmet er bare så genuint fint. Det er så mange fine øyeblikk, og det er en åpenhet og raushet som noen og enhver kan lære noe av. Jeg synes også det er så imponerende at deltagerne åpner seg på tv i beste sendetid. Jeg tror aldri jeg hadde turt! Bøyer meg i støvet og hatten og alt det der!

Man må kysse mange frosker før man finner sin prins. Og jeg tror faktisk man finner både drømmeprinser og drømmeprinsesser i mange farger, størrelser og innpakninger. Jeg tror heller ikke det er sånn at man kun har EN drømmepartner der ute, og er det egentlig slik at man forelsker seg i kjønn? Jeg er hellig overbevist om at man forelsker seg i person, personlighet, smil, røre og galskap. Jeg er sikker på at de fleste av oss kan falle for både samme og motsatte kjønn dersom vi treffer den rette.

I disse karantenetider må jeg si at Jan Thomas søker drømmeprinsen har vært et lite lyspunkt. Og jeg har fått med hele Galefamilien, med unntak av miniprinsen på seks, til å sitte klistret til skjermen hver mandag for å se på deilig underholdning fra Afrika. Men på mandag er det slutt… Da kommer siste episode.. Og jeg ser for meg tyngre mandagskvelder heretter. Hvordan skal jeg nå få mitt ukentlige påfyll fra sjekkebobla?

Tror at min glitterfrosk med krone skal få en ny mening. Den skal få være symbolet på at vi kan elske hvem vi vil uansett kjønn, farger og størrelser! ❤

Dokumentasjonsplikt…

Verden har blitt helt annerledes. Det er ingenting som er som før, og jeg fant ut at jeg rett og slett måtte dokumentere dette som skjer. Jeg har de siste årene lagt bloggen mer og mer på hylla, og det er i grunnen flere grunner til det. En av dem er at jeg har vært redd for ubehagelige kommentarer og rett og slett hva andre mennesker tenker og tror om meg og mitt. De siste dagene har gjort at jeg tror jeg skal bli blaffen i dette og ta meg sammen.

Vi befinner oss altså nå i 2020, nærmere bestemt mars. Den tiden av året hvor jeg alltid tenker at nå blir livet lettere, dagene lysere og alt går den rette veien. Men ikke i 2020. Det var året alt ble avlyst, alt ble satt på pause. De siste dagene har jeg tenkt mye tilbake til nyttårsaften og våre planer for det nye året. 2020 skulle være året vi som par og familie skulle bli flinkere til å være sosiale. Vi skulle komme oss ut av småbarnsforeldrebobla og begynne å leve livet litt igjen. Mer kos med venner, flere arrangementer og ja til mer barnevakt. Vi hadde Hellasplaner, hytteplaner og jeg følte meg klar til å være litt mer meg selv og ikke bare mamma, klatrestativ og hverdagsslave. Nei, 2020 skulle bli året vi tittet ut av bjørnehiet, endelig.

Og vi startet egentlig bra! Med eksamen for Galedamen, sosiale aktiviteter med venner og familie og en ganske så bra tilværelse. Så sa det pang. Hele verden stenges ned, og noe så lite, usynlig og utrolig irriterende som et VIRUS stenger ned hele livet. Jepp, menneskeheten har blitt rammet av Coronavirus. Jeg lurer på hva jeg kommer til å tenke når jeg en gang i framtiden leser dette. Hva kommer jeg til å huske fra denne tiden? Hva kommer jeg til å ta med meg? Og hvordan kommer dette til å gå i det lange løp?

Det første jeg vil tenke tilbake på er hvor imponert jeg er. Jeg er så mektig imponert og stolt over alle de fine ungdommene som til tross for stengte skolebygg står opp hver eneste dag. Tidlig. Flere av dem er på melding før jeg har stukket tærne utenfor dynen. Disse unge, fine menneskene imponerer meg stort, og gjør meg stolt og varm om hjertet.

En annen ting som har slått meg i bakken er alle de flotte menneskene jeg jobber sammen med. Lærernorge består åpenbart av en rekke individer som evner å snu seg rundt, brette opp ermene og skape magi av ingenting. De færreste i grunnskolen har vel gjort det vi har drevet med de siste dagene tidligere. Alle jeg kjenner har kastet seg over utfordringen og jobber på måter de aldri tidligere har forestilt seg. Det benyttes videosamtaler, chatsamtaler, undervisning på kjøkkenbenken med unger hengende rundt halsen og dette KLARER vi! Jeg er helt sikker på at vi fortsatt gjør en forskjell i elevenes liv, og vi jobber både seint og tidlig. Er faktisk en smule stolt av å tilhøre denne yrkesgruppen akkurat nå!

Tenk det var et virus som skulle til. Et lite fillevirus som er så lite at det ikke engang er synlig med det blotte øyet. En virus som satt hele samfunnet ut av drift. Som skapte frykt, redsel, kaos, død og fordervelse. Tenk at vi ikke vet!

Jeg innser at jeg bare er en liten fis i alt dette store. Og det som er enda verre å tenke på er at noe så lite som en liten fis i form av et virus som kan knekke hele meg og min tilværelse….

4.desember…

… og jeg er bekymret for den psykiske helsen til disse dinoene. Den ene er tydelig suicidal der den henger og dingler!  En holder seg riktig nok fast med nebb og klør, men jeg tror ikke selvmordsøgler er til å spøke med! 

3.desember…

…. og dinosaurusene slår til igjen! 

Vandaler på badet!

I dag har de rampete dinosaurene rampet videre på badet! En av dem har tatt sutten til minstemann og den andre gikk bananas i q-tipsbollen!! Sistemann hoppet på tannkremtuben slik at tannkremen falt ut av tannkremtuben! Hvor skal dette ende?! 

Hvordan kan man bli kvitt rampete dinosauruser? Musefelle? 

Jul i Galekroken

Oh no!! Galekroken har blitt rammet av rampete dinosauruser!! Tre stykk til og med!! I dag spiste de grøten vår i kjøleskapet! Den ene var faktisk så frekk at den trampet rundt i grøten!! 

Nå skal Galedamen bli ryddig og organisert

Jepp, du leste riktig.. Og jeg er egentlig LITT redd for å skrive disse ordene for jeg er jo egentlig ikke verdens mest ryddige ELLER organiserte. Jeg lever fortsatt med mottoet at det å rydde når man har barn er som å måke når det snør, men innser at jeg har en vei å gå.

  
I min søken etter det perfekte, ryddige hjemmet uten en ting som ikke har et eget sted å bo og uten en ting som ikke passer inn, har jeg i mange år sett på FlyLady.net og det som ligger der. Jeg har til en viss grad levd etter disse reglene, men i Galekroken har hverdagen en tendens til å ta deg HARDT og BRUTALT. Og da blir FlyLady en helgegreie, eller en «vi-tar-det-når-vi-har-tid»-greie. Jeg har også klikket på hver eneste link jeg har funnet som om handler organisering og struktur, men jeg gidder ikke å betale penger for at noen skal fortelle meg det jeg egentlig vet fra før!

Jeg skjønner nemlig såpass at litt av nøkkelen til et ryddig og strukturert liv er:

• Kast det du ikke trenger.
• Rydd litt hver dag.
• La alle ting ha en fast plass.

Problemet er at jeg sliter med å kaste alt jeg ikke trenger. Jeg har for eksempel vondt i sjela og hjertet mitt om jeg kaster ting som har øyne, kaster ting jeg har fått i gave, kaster ting som KAN bli nyttige en dag, kaster ting etter mine avleggere som ikke passer lenger. Jeg har blitt en nostalgisk dott av en hamster som kjøper i den ene enden og tar vare på i den andre. Og det KAN bli litt slitsomt, for å si at jeg har kontroll på våre eiendeler er en overdrivelse.

Vel, nå er Galedamen blottlagt.. Og her om dagen fant jeg en videosnutt fra God morgen Norge om ei som hadde ryddet alt hun eide i plastikkbokser! Og da tenkte jeg at jepp, dette skal prøves! Hun sa også at det var viktig å rydde i hver kategori og ikke i hvert rom: Hun hadde stablet all neglelakk i bokser, og jeg tenkte at det kan jeg gjøre også! Og kjøpte alle de små boksene jeg fant i butikken. (Det var ikke mer enn sju igjen altså, gikk ikke helt amok.) Fikk vel litt sjokk da jeg oppdaget at hele seks slike bokser ble fulle av neglelakk.. Og at jeg i tillegg har en stor eske med utstyr til gelélakk.. Vel.. Så langt så godt…

  
Problemet kom da jeg skulle plassere disse flotte sorterte eskene tilbake i skuffen.. Skuffen hadde nemlig ikke plass til mer enn to av disse SEKS boksene! Så nå har jeg en tom skuff, og en stabbel med klare plastkasser… Med det mest nyttige du kan tenke deg, nemlig neglelakk!
Vel, jeg gir meg selv et poeng for innsatsen.. og har laget en ny boks. Fem mennesker hvorav fire har bankID-brikker og annet bankstæsj skal nå organiseres i en boks.. og DEN boksen blir det plass til! 🙂

Jeg har også tømt hele medisinskapet og organisert dette på nytt. Det gikk også fint gitt! Har nå fire plastbokser med diverse, og to metallbokser som fikk plass på toppen! Trikset med medisinbeholdningen er å flytte piller over i ziplockposer slik at de ikke tar så stor plass!

  
Så Galedamen har nå VELDIG orden og ryddige neglelakker, hodepinetabletter og bankID-brikker! I prioritert rekkefølge… 😉 Jeg gir meg ikke! Dette SKAL gå! 🙂