Skip to content

Nå skal Galedamen bli ryddig og organisert

februar 24, 2016

Jepp, du leste riktig.. Og jeg er egentlig LITT redd for å skrive disse ordene for jeg er jo egentlig ikke verdens mest ryddige ELLER organiserte. Jeg lever fortsatt med mottoet at det å rydde når man har barn er som å måke når det snør, men innser at jeg har en vei å gå.

  
I min søken etter det perfekte, ryddige hjemmet uten en ting som ikke har et eget sted å bo og uten en ting som ikke passer inn, har jeg i mange år sett på FlyLady.net og det som ligger der. Jeg har til en viss grad levd etter disse reglene, men i Galekroken har hverdagen en tendens til å ta deg HARDT og BRUTALT. Og da blir FlyLady en helgegreie, eller en «vi-tar-det-når-vi-har-tid»-greie. Jeg har også klikket på hver eneste link jeg har funnet som om handler organisering og struktur, men jeg gidder ikke å betale penger for at noen skal fortelle meg det jeg egentlig vet fra før!

Jeg skjønner nemlig såpass at litt av nøkkelen til et ryddig og strukturert liv er:

  • Kast det du ikke trenger.
  • Rydd litt hver dag.
  • La alle ting ha en fast plass.

Problemet er at jeg sliter med å kaste alt jeg ikke trenger. Jeg har for eksempel vondt i sjela og hjertet mitt om jeg kaster ting som har øyne, kaster ting jeg har fått i gave, kaster ting som KAN bli nyttige en dag, kaster ting etter mine avleggere som ikke passer lenger. Jeg har blitt en nostalgisk dott av en hamster som kjøper i den ene enden og tar vare på i den andre. Og det KAN bli litt slitsomt, for å si at jeg har kontroll på våre eiendeler er en overdrivelse.

Vel, nå er Galedamen blottlagt.. Og her om dagen fant jeg en videosnutt fra God morgen Norge om ei som hadde ryddet alt hun eide i plastikkbokser! Og da tenkte jeg at jepp, dette skal prøves! Hun sa også at det var viktig å rydde i hver kategori og ikke i hvert rom: Hun hadde stablet all neglelakk i bokser, og jeg tenkte at det kan jeg gjøre også! Og kjøpte alle de små boksene jeg fant i butikken. (Det var ikke mer enn sju igjen altså, gikk ikke helt amok.) Fikk vel litt sjokk da jeg oppdaget at hele seks slike bokser ble fulle av neglelakk.. Og at jeg i tillegg har en stor eske med utstyr til gelélakk.. Vel.. Så langt så godt…

  
Problemet kom da jeg skulle plassere disse flotte sorterte eskene tilbake i skuffen.. Skuffen hadde nemlig ikke plass til mer enn to av disse SEKS boksene! Så nå har jeg en tom skuff, og en stabbel med klare plastkasser… Med det mest nyttige du kan tenke deg, nemlig neglelakk!
Vel, jeg gir meg selv et poeng for innsatsen.. og har laget en ny boks. Fem mennesker hvorav fire har bankID-brikker og annet bankstæsj skal nå organiseres i en boks.. og DEN boksen blir det plass til!🙂

Jeg har også tømt hele medisinskapet og organisert dette på nytt. Det gikk også fint gitt! Har nå fire plastbokser med diverse, og to metallbokser som fikk plass på toppen! Trikset med medisinbeholdningen er å flytte piller over i ziplockposer slik at de ikke tar så stor plass!

  
Så Galedamen har nå VELDIG orden og ryddige neglelakker, hodepinetabletter og bankID-brikker! I prioritert rekkefølge… ;-) Jeg gir meg ikke! Dette SKAL gå!🙂

  

Inviter naboene til en fest…

mai 24, 2015

I min søken etter det perfekte liv og strategier for å overleve ekstremt tidlig treårstrass (ettåringer som finner viljen sin er sjarmerende og øøøøørlitegrann prevensjon), premenstruelle unge damer, unge menn i overgangsalderen og generelt masete dyr, menn og hybelkaniner, snublet jeg over noe spennende.. Røde Kors er nemlig 150 år og har lagt ut en liste med 150 utfordringer på sine hjemmesider. Dette trigget av en eller annen grunn Galedamen, og jeg har derfor funnet ut at jeg skal teste ut noen av disse! Hvor langt jeg kommer vites ikke, men jeg bretter opp en arm eller to og gyver løs! 

  
Første utfordring er en enkel sak. Utfordring nummer 95 er nemlig å invitere naboene til fest. Festens størrelse står det ingenting om, så da blir det en liiiten fest med litt mat og drikke for supernaboene. MGP står på menyen, og vi setter i gang! Jeg har bobler i kjøla og planlegger å lage en kake (en kake hvis navn ikke skal nevnes.. Den nevnte kake ble nemlig erklært død 02.45 natt til prinsens konfirmasjon), og mannen har tenkt til å servere en oppskrift han har fått av Adam. Siden vi har de kuleste naboene i verden MÅ jo dette bli en strålende dag! Og det ble det! Kaken, som heretter har fått navnet Voldemortkake (eller pavlova for de som mestrer dritten), oppførte seg ganske bra, og smakte deilig, boblene var ekte champagne, og maten smakte også heelt fint. At Adam har fått oss til å servere blant annet et helt kålhode som festmat er jo egentlig helt utrolig! 

Så lurer du kanskje på hvilken ufordring Galedamen skal hive seg på videre? Vel, vi nevner i fleng. Et av tipsene er å dra på besøk med besøkshund. Det tror jeg blir en ubetinget suksess! Hvem vil vel ikke ha besøk av en gal dame OG en dvergpincher som er en ren kopi av esel fra Shrek? Han er faktisk så lik at jeg hører Thomas Gjertsen når han ser på meg og hopper opp og ned! Og det må jo være fantastisk å få besøk av denne ekvipasjen?

Et annet punkt jeg gleder meg villt og hemningsløst til er å kjøpe en kaffe til et fremmed menneske.. Jeg HATER kaffe, og synes jeg ser meg selv løpe etter et stakkars offer med kaffekoppen i neven.. VEl.. det krever nok at jeg manner meg litt opp! 

Jeg har innledet et forhold til Adam..

april 14, 2015

Jeg fant ut at det var på tide å gi et lite livstegn fra Galehuset igjen, og hva passer vel bedre enn at Vaktmester’n har blitt ringt opp av en mann, og ikke hvilken som helst mann! Nemlig Adam.. Og siden jeg synes det kunne være spennende å leke Eva en kort periode, har vi valgt å inngå en kort affære med Adam. Og hva gjør Adam? Jo han leverer mat på døra.

Aller først må jeg si at jeg overhode ikke er sponset av Adams matkasse. Eller, på en måte er jeg kanskje det akkurat nå, men i utgangspunktet er jeg ikke valgt ut fordi jeg virker som et spennende menneske som har enorm påvirkning på menneskene rundt meg. Jeg er ikke valgt ut til annet enn å motta en matkasse på døra til en prøvepris som egentlig er ganske mye penger. (Egentlig er det Vaktmester’n som er utvalgt, ikke Galedamen. Monn tro om det har noe med min særdeles korte og avfeiende telefonselgerstemme å gjøre?).

Uansett.. Så lenge denne Adam (som jeg forøvring håper beholder klærne på og ikke bekler seg med fikenblader) fortalte dyrt og hellig at joda, eggeallergi ingen problem, så tenkte vi at vi skulle prøve en kasse. En kasse til Galefamilien som består av fem mennesker hvorav to er i ekstrem groalder og minstemann spiser mer enn en sulten svane som ikke har sett mat på noen uker. Prinsen er jo i ferd med å spise sine stakkars foreldre ut av huset, og jeg lurer på om han snart må selge et og annet organ for å kompensere for matinntaket. Ikke for det, han spiser stort sett brødskiver og gulost så jeg skal kanskje ikke klage for mye. Han er ikke nevneverdig glad i gåselever og dyre, fancye kjøttstykker så da er det vel greit. Uansett, (drar meg pent inn igjen før jeg har rotet meg HELT ut på et jorde) vi fikk da en spennende eske med mat på døra mandag kveld.

Galedamen var jo veldig nysgjerrig på denne boksen med mat. Hvor flott og festlig skulle det ikke bli å lage mat nå? Overraskelsen var derfor ganske stor da jeg åpnet kassen og så innholdet. Vår familie på FEM sultne mennesker, en grønn gribb i bur og en bikkje som stjeler fra kjøkkenbenken, skulle altså leve at dette her. Til en rett skulle jeg altså servere denne:

image

Jepp, en stykk bakt potet. En bitteliten svinekam, og verdens søteste lille pose med 200 g poteter skulle også være nok. I et lite sekund ble jeg redd for at Galefamilien var satt på streng diett og måtte mange kilo ned i vekt, og så for meg å gråte meg sulten i seng  i flere dager. Så fant jeg feilen! Kassa var jo ikke til Galefamiliens digre familie! Den var til stakkarslige TO mennesker! Da ble spørsmålet hvordan vi skulle løse dene floka. Skal vi slå terning om hvilke familiemedlemmer som får mat hvilken dag? Eller skal vi spise på omgang?

Vel, nå var rådyra gode! Galedamen fant ut at det var mulig å reklamere på stasen. Eller, planen var jo ikke akkurat å reklamere! Men jeg fikk i alle fall Vaktmester’n til å gi beskjed om at de hadde glemt tre familiemedlemmer. Og det skal Adam ha! For en service! Mandag kveld, og til og med en rød mandag, sendte mannen mail og sa at for all del, vår feil! Gratis mat, spis og kos dere, beklager! Så nå ble Galedamen, lettrørt som nyrørte tyttebær, litt våt i øyenkroken og tenkte at Adam, jo han er en kjekk kar!

Så kom altså første testdag. Kyllinggyros med youghurt, pita, avokado og en tomat som ikke heter tomat, men plommetomat. Og joda, kyllingen var superfin, pitabrødene smakte VELDIG godt, og det er jo ikke en smule mat igjen. Nå skal det jo sies at jeg puttet opp i litt ekstra kylling, og familien var fornøyd! Terningkast fem for lettvindthet og smak.

Vel, en middag spist, fire igjen.. Jeg kommer tilbake med mer!

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut!

juni 21, 2014

Siden jeg nå henger mange måneder etter på kalenderen, er det på tide å få på plass oh store fødselshistorie… Og med fødselhistorien og et par andre graviditetsinnlegg som er ferdig skrevet lover jeg å snart skrive om andre ting!😉

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut.. Og det gikk plutselig opp for meg gitt! Denne forvokste ølmagen skulle en vakker dag, forhåpentligvis i februar, forsvinne sånn nesten helt av seg selv og bli til et nytt menneske. En gang for en del år siden var jeg så heldig at jeg fikk se på lamming! Jeg lå gjemt i høyet og studerte de smellfeite sauene som skulle føde, og jeg husker at jeg tenkte at DETTE var da ikke så ille!! Sauen sto fredelig og tygget høyet sitt i den ene enden, ga fra seg et par brek og vips ramlet det ut en babysau i den andre enden. Moren fortsatte måltidet litt til før hun hadde tid til å fikse den lille.. Jepp, å føde, DET er null stress!!

ctg

Vel… Når jeg tenker tilbake på prinsefødsler og prinsessefødsler innser jeg brått at de ikke har NOE til felles med sauen og hennes vanvittige fødselskamp. Eh.. INGENTING!! Og det gikk opp for meg at pokker tute, jeg skal føde! Denne ungen må ut, enten blir han røsket ut av sitt lune rede via kirurger og gørr, eller så skal ha presses ut av en kanal der sola aldri slipper til. Og ikke nok med det! Det er MIN kanal og det MIN mage som kan risikere å flerres opp for å gi plass til en ny verdensborger.. Jepp, i 2014, da vi har elektriske biler og telefoner som snart lager middag, vi har alt vi ikke trenger og man kan kjøpe det man ikke vet at man ønsker seg, i 2014 lager vi FORTSATT babyer i en levende kuvøse! Utrolig lite praktisk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken at det hadde vært fint med et vindu inn i magen bare for å se at det faktisk er en baby der! Og det ville vi jo fått om vi hadde etablert rugekasser også! Outsourced rugekasse liksom! Utrolig praktisk! Og tenk så nyttig for samfunnet! Vi kunne utrydde bekkenløsning og sykemeldte gravide, vi hadde ikke svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning! Utrolig at ingen har tatt patent?? Og det mest fantastiske! Når puddingen var ferdig, ja da var det bare å åpne luka og hente babyen ut! Raskt og smertefritt for både mor og barn (og jordmor, far og den uheldige legen som tilfeldigvis var på feil sted til rett tid, og den gravide fødende eksploderte.. Eh…).

ctg2

Vel, og noen trodde Galedamen føder som sauen tar dere skammelig feil. Nok en gang ble fødselen en smule kaotisk og en smule uforutsigbar. Jeg skal spare dere for de mest grisete detaljer, men en fødselshistorie slipper dere nok ikke unna! (mohahaha… ondskapsfull latter…)

Svangerskapet var perfekt helt til den dagen jeg ikke lenger kunne være på jobb, men måtte være hjemme slik at jeg ikke skulle finne på å søle fostervann i hjørnet av skolegården. Tre uker før termin skal man tydeligvis ikke gjøre annet enn å kjenne etter plager og styr, og plager og styr, DET ble det. Lille prinseerten ble estimert og målt fram og tilbake, fra høyre til venstre og så litt rundt etterpå. Flere ganger. Og hver gang ble resultatet at dette er en STOR baby. Legen på sykehuset beroliget Galedamen med at dette neppe ble ny rekord, og da Galedamen en smule blek om nebbet spurte om babyen kanskje ble ca 12 kg ble jeg fortalt at slapp av, du har født før, dette går fiiiint!

Uken før prinsen bestemte seg for å dukke opp var jeg nok en gang på kontroll på sykehuset. Og om noen tror graviditetshormoner er en oppskrytt klisje, tenk om igjen! Jeg var på dette tidspunkt så desperat og irrasjonell at jeg kunne blitt nektet visum til et annet land i fare for å skade meg selv og andre. Uansett ble resultatet av legetimen at prinsen FIIIINT kunne være inne i magen til 4.mars, og at knerten veide 4100 g på følgende tidspunkt. Dette ville bety at miniflodhesten i magen ville ende på hele 4700-4800 g innen han ble skviset ut i verden, og jeg kjente fantomsmerter der hvor solen aldri skinner, og tenkte at denne babyen ikke fikk plass i bilen, ikke i den enorme barnevognen og i alle fall ikke i de søte babyklærne! Denne ungen kunne gå rett inn i ungdomsavdelingen på HM uten problem!

Det hele endte med gråt, frustrert, sliten og GAL dame, og en familie som tenkte at de brude søke tilflukt i et bomberom fortere enn svint. Fra denne legetimen sluttet forresten Galedamen å sove om natten, og takk himmelen for Netflix som fikk meg halvveis gjennom nettene uten å bli fullstendig gal. Helgen før magen forsvant startet kroppen å si i fra at nå var nok nok. Blodtrykket steg, proteiner i urinen steg og jeg sluttet å holde på maten. Alt som kom inn, kom altfor fort ut. Og etter at jeg har lest alle mulige graviditetsbøker, blader og tips, har jeg hørt at mat og søvn er to viktige faktorer i en fødsel. Kremt, det er sikkert ikke SÅ nødvendig? Det skal sies at på dette punktet var vi fire dager over MIN termin og hadde fortsatt ikke nådd ultralydterminen.

app

Mandagen kom, og ny legetime var på trappene. Og denne gangen var Galedamen forberedt! Hadde ikke sykehuset sett gal dame før, skulle de jammen få se det nå! For NÅ var rådyrene gode, NÅ gikk dette over alle støvleskaft, NÅ fristet fengselstraff for legedrap dersom han ikke hørte litt godt etter! Dette var dagen før sykehusets UL-termin, og jeg var nå straks en uke på overtid etter egen termin. Legen ba meg hoppe opp på benken, akkurat som om elefanter og flodhester hopper grasiøst opp på små undersøkelsesbenker, for å ta en titt inn i magen. Og denne gangen var det ikke fostervann.. Vi hadde altså gått fra rikelig, nok, mye, mengder, høyvann og flomvarsel til tørke, ørken og null vann. Hva kommer dette av da? Vel, legen sa da at dette var noe som inntraff ved overtidighet, og at dette underbygget MIN termin, og han sa også at JEG hadde rett, jeg ble ikke gravid på skoletur med elever.. Jøss, sier du det?? I neste øyeblikk forteller han at prinseerten ikke lenger er 4100 g, men nærmere 3700 g, og DET er da langt fra gigababy? Jøss, har den krympet??

Uansett slapp jeg å kjempe. Jeg slapp å heve sablene, og jeg slapp å gå spesielt mye lenger gravid. For samme dag ville legen at jeg skulle INN for å få noe UT. Og som sagt så gjort. Jeg kom inn, det tok tid, fødselen ble i stikkordsform som dette: ballongkateter, rier, lystgass, au au au, dårlig form på baby i magen, kompliserte fall i hjerterytme på baby, au au, lystgass, dødsvondt, akutt keisersnitt, baby med navlestreng stramt rundt halsen, baby som var stjernekikker som satt fast, baby med blå nese og gigantiske 3890 g og 52 cm lang.

baby

Endelig var han her.. Den mest perfekte, vakre, myke og deilige babykroppen.. En FANTASTISK følelse, og en FANTASTISK deilig avslutning på storkejakten. Problemet er bare at den endelige følelsen Galedamen hadde fått høre skulle komme, kom ikke. Jeg fikk aldri den endelige klarhet i at NÅ er jeg ferdig, NÅ vil jeg ikke ha flere…

Jeg lever!!

mai 28, 2014

Jada kjære lesere, jeg lever! Og det i beste velgående også, men dog med behov for litt flere armer og litt mer tid enn tidligere. Siden forrige innlegg har jeg gått fra å være enorm til å bli litt mer vanlig, og Galekroken består ikke lenger av fire mennesker, en hund, en katt, en papegøye, en nymfeparakitt, en kolloni med pinnedyr og en dæsj med svømmende pittbull, men av FEM mennesker, en hund, en katt, en papegøye, en nymfeparakitt, en kolloni med pinnedyr og en dæsj med svømmende pittbull. Jepp, jeg har formert meg, og jeg var så heldig at JEG fikk den fineste babyen på hele barsel!😉

familie

Jeg oppdaget nylig at min ammetåke la seg hardt og brutalt en gang rundt årsskiftet, og den har nok ikke lettet enda. Det lå nemlig et par innlegg fra graviditeten der som jeg rett og slett har glemt å publisere. De er ferdig skrevet, men det var tydeligvis vanskelig å trykke på knappen slik at ting kom dit de skulle. Veeel.. da blir det litt oppdateringer da, men de kommer litt hulter til bulter..

Selv om en baby og ammetåke faktisk er en bloggdreper av dimensjoner er det jo mye som må dokumenteres! Galefamilien har jo ikke akkurat blitt mindre gal av familieforøkelsen, og jammen har jeg ikke et babyrom og masse nuskete små babyting som må blogges.. Vel… I’ll be back….

Redebygging på pause….

januar 19, 2014

Den siste tiden har vært en tung tid i Galekroken. Helt plutselig ut av det blå fikk vi et dødsfall i nærmeste familie, og redebyggingen tok en brå slutt. Alt annet blir liksom så meningsløst. En slik uventet hendelse er faktisk så sterk at jeg har glemt hele graviditeten. Vel å merke så langt det går å glemme en slik mystisk kroppslig tilstand.

Jeg er nemlig utrolig mange meter unna å ligne på fotballfrue. Det eneste vi kan ha felles er fotballen! Altså, hun er gift med fotballspilleren og jeg svelget hele ballen. Sånn ser det i alle fall ut! Det er INGEN i hele verden som tror at jeg ikke er gravid. Jeg ser ut som en hval, og stakkars elever har fått slengt magen i hodet fordi den klønete lærer’n rett og slett har glemt hvor diger hun er. Jeg har satt meg fast mellom veggen og en stol, og hele familien er involvert da Galedamen skal ha på støvletter. Utrolig lite praktisk å være supergravid på vinterstid!

Tilbake til redebyggingen. Jeg har lenge lett etter vogn. Så stoppet hele vognprosjektet opp, og jeg resignerte. Fant ut at det sikkert ikke er noen krise om jeg må bære dette barnet rundt til han er rundt tre eller noe sånt. For vogn kom ikke i hus! Før det forrige helg plutselig løsnet! Den vognen JEG vil ha var til salgs kun tre minutter unna! Og jammen vant jeg ikke finn.no-kappløpet og vognen står nå endelig i Galekroken.

vogn1

Valget falt på den minst praktiske vognen av dem alle. Den er tung, stor og sikkert ikke lett å putte inn i bilen, men det er allikevel DEN jeg vil ha! Valget falt nemlig på en Emmaljunga Mondial. Og for å ha sagt det, jeg hadde lagt min elsk på denne LENGE før den havnet hos fotballfrue! Jeg kan da stå på egne bein!

Så i dag har jeg endelig fått redd opp, fikset ferdig vognen og kjøpt en bamse til miniprinsen. Ikke det at jeg har så veldig mye annet klart, men jeg har i alle fall vognen klar! Og har fått låne brystpumper slik at jeg nå er utstyrt til å dekke behovet til et middels stort meieri. Har noe klær her, men de ligger for øyeblikket innerst i et skap som har gjemt seg bak en stabbel med Leandervugge, vippestol, ammepute, og burde vært strøket og vasket slik at jeg kan putte det i en babyfødebag. For fødebag, det er IKKE påbegynt. Orker ikke helt tanken på å pakke den baggen, men på en annen side er det en smule problematisk å ikke ha med seg noe som helst dersom jeg må legges inn på føden. Tenk om vannet skulle finne på å gå eller noe.. Ja.. kanskje det er på tide at jeg våkner LITT til liv?

vogn2

Huff.. Kjenner at dette innlegget blir en smule klagete.. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal klage i dette svangerskapet, men jeg føler meg SÅÅ lite forberedt til det skal komme en ny liten krabat hit til Galekroken. Jeg ønsker meg mye lyseblått, men finner ikke det jeg vil ha i butikken. Finner ikke sengesett til vogna som jeg vil ha, finner ikke interiør jeg vil ha, og får ikke ut finger’n til å finne babytøyet med stor B… Dessuten føler jeg at jeg har blitt helt borte på shoppingfronten! Jeg har jo nesten ikke handlet noen ting!

Nei, jeg tror jeg bare stopper.. Jeg er i redebyggingsvakum, og orker ikke tanken på å bygge noe som helst.. Tar gjerne i mot tips til lyseblå detaljer og annet kos!

Å fange en stork eller kverke en trane

januar 6, 2014

Vel, kommentarene har ikke latt vente på seg, og mange etterlyser historien i mellom jaktstart stork og januar 2014. Og som den pliktoppfyllende gale, damen jeg er, skal jeg derfor tette igjen noen huller, fortelle mer om storker og andre bevingede dyr, og for dere som faktisk ikke vet jaktresultatet røpe hvordan det gikk da Galedamen og Vaktmester’n skulle formere seg. (Og ja, det ER en trane på bildet i forrige bloggpost, men siden Galedamen bruker egne bilder, sto valget på fuglefronten mellom en måke, en struts, en grønn Gunnar og en trane. Tranen vant, og ble derfor nominert til årets stork!😉 ).

Etter utallige hormonkurer, og la meg minne om at disse hormonkurene ER ondskap i pilleform, et overforbruk av eggløsningstester, og sånn omtrent et tonn med blendahvite graviditetstester, bestemte Galedamen seg for å bytte ut Doktor Babymaker med en Doktor Gravidfikser. Rett og slett for å finne ut om kanskje det var en øøøørliten sjanse for at Doktor Gravidfikser kunne utrette mirakler for den tilsynelatende skranglete rugekassa.

Som tenkt så gjort, og henvisning til ny mirakeldoktor ble sendt. Meeeeeeen, tiiiing taaar tiiiid, og Galedamen fikk ikke time til rugekassebefaring før i juni 2013. Dette medførte igjen en del ekstra runder med små, onde piller, litt mer tissing på blendahvite tester, og nok en bestilling av tester til å finne gullegget. Så kom dagen da jeg oppdaget at oppsatt rugekassebefaring faktisk ikke var en gunstig dato, da rett og slett kassa var under sin månedlige oppussingssatus på gjeldende tidspunkt. Og siden Galedamen er en flink pike, skulle hun i alle fall ikke bry legen med slikt! Telefonen gikk derfor til oh store lege, men fikk vi bytte time? Nope… Og hvis jeg på liv å død skulle bytte, ja da fikk jeg ta til takke med en time i AUGUST!! Og alle vet jo at det er TO måneder mellom juni og august, og det hadde jo Galedamen liiite lyst til..

app2

Himmel for noen dager det hele var. Galedamen hadde hetta for legetime, rugekasseoppussing og alt det andre skumle som dette her kunne medføre. Det endte nesten med at jeg konverterte til hinduismen, for jeg fikk utrolig stor tro på karma i disse dagene. Det gikk nemlig slik at den vanlige oppussingen ikke kom i juni 2013. Og jeg slapp å bry legen med slike ekle detaljer. Og en laaaang historie kort, det hadde flyttet inn en bolle i ovnen. En gjærcelle var i ferd med å ese, bollen ble til hvetekake, og i dag er Galedamen på størrelsen med en middels stor hippopotamus. Galedamen er faktisk så stor at det er mye lettere å gå over enn rundt om dagen. Magen er ganske så stor, og Prinsessen står daglig å betrakter sin mor før hun bryter ut i krampelatter og forteller hvor rar hennes mor ser ut, «Mamma, du ser rett og slett komisk ut!».

bolle

Svangerskapet denne gangen har vært utrolig greit. Det skal jo sies at det bor både en og to smådjevler i Galedamen, og når Doktor Babymaker fortalte hvor tungt det er for den urgamle Galedamekroppen å gå gravid, ja da skal jeg da vel bevise at det IKKE er NOE problem for Galedamen å ese ut over sine bredder og føde en ny verdensborger! De første ukene var jeg riktignok skrekkelig trøtt, men siden lærerne i Norge er velsignet med en deeeilig sommerferie, falt all kvalme og tretthet i denne ferien. Planlegge kan jeg også som dere skjønner! Vil tro arbeidsgiver setter pris på at jeg ha lagt alt graviditetgruff til skolens ferier slik at jeg slipper å bruke tid på slik når skolen er i gang. Sommeren ble tilbrakt under en parasoll, og jeg spiste sånn omtrendt et tonn Love Hearts, giftet meg med SeaBand og lå så stille at jeg nesten fikk tredjegrads liggesår. Men formen ble ikke så ille altså! For jeg gjorde jo bare det som passet meg.

IMG_1338

Så startet skolen igjen, og formen var strålende! Jeg har løpt i trapper og gjort alt jeg ikke var i stand til å gjøre de to første svangerskapene, og jeg har virkelig klart å bevise at alder ikke bør ha noe å si for at kroppen skal takle en graviditet!

Allerede fra uke 14 ble det antydet at erten i magen hadde «mye utstyr mellom beina», og jeg har på nåværende tidspunkt fått beskjed gjennom ikke mindre enn åtte ultralyder at her er det MYE som skal til for at det neste Galebarnet har innovertiss og liker rosa ballerinadrakter. Og det er kanskje like greit. Prinsessen ble nemlig skrekkelig skuffet over at det ikke kommer en lillesøster, men hun har også svært høylydt gitt beskjed om at tittelen «Verdens vakreste prinsesse» ikke under NOEN omstendigheter skal deles! Den er og blir hennes! Prinsen på sin side ønsket seg en lillebror som han kan drasse litt på (aner jeg at småprinser kan være gode sjekketriks for tenåringsprinser?), og det er altså slik at den unge herremannen får oppfylt sitt ønske.

En i utgangspunktet vakker dag i november klarte en jordmor å snu den perfekte graviditeten til Galedamens mareritt. Hun satt nemlig igang en hel del skremselspropaganda om svangerskapsdiabetes, mye fostervann, digre babyer som kan dø under fødsel, glukosebelastninger, manglende forbindelse mellom magesekk og spiserør, og diverse kromosomavvik og alt annet som kan få vannet til helt normale flodhester til å sildre i strie strømmer. Dette resulterte i Galedamens første fravær fra jobb i denne graviditeten, og en hastetime hos Doktor Gravidfikser på en LØRDAG formiddag. Jada.. Alle graviditetshormoner strømmet på, og når Gravidfikser åpnet sine dører og sitt ultralydapparat tok alle hormoner overhånd, og Galedamen gråt en hel liten elv fordi hun ble så rørt over at den fine legen faktisk brukte sin LØRDAG formiddag til å sjekke ut peanøtten i magen.

Moralen i DENNE delen av historien er ikke tro alt jordmor sier, ikke hør på all krisemaksimering og GUD FORBY ikke gå på internett og bruk søkemotoren Google!! Kort oppsummert er ståa slik at åtte ultralyder ikke har funnet noen mistanker om feil hos prinseerten, fostervannet har steget, for deretter å ha sunket igjen (tidvis høyvann kan da ikke ta motet fra noen), svangerskapsdiabetes er et ikketema hos Galedamen som har et blodsukker som er overnormalt og superbra, og jordmoren har blitt dumpet ut i kulden, og Galedamen besøker nok ikke denne dama igjen med det første.

Ok.. da er vi altså i januar 2014. Galedamen er sprekkeferdig, og føler seg som Gloria i Madagaskarfilmene. Og dette var hva dere fikk i del 2 av denne jaktfortellingen! I neste episode vil dere få servert Galedamens høygravide tanker! Så her er det bare å lene seg tilbake å vente på fortsettelsen!

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 398 andre følgere