Gå til innhold

Kategorirydding vs. stapprydding

april 5, 2020

Heldigvis i disse karantenetider er Galekroken relativt stor. Ikke sånn voldsomt stor altså, men helt greit stort. Problemet er at huset skal huse skrekkelig mange individer, og alle disse folk og fe skaper rot og kaos. Og jeg er LANGT fra den beste til å holde ting ved like. Jeg synes det å rydde og vaske er noe av det mest kjedelige som eksisterer. Jeg har derfor svelget rått alt av tips, triks og råd jeg har snublet over. Jeg har kjøpt begge ryddebøkene til Synnøve Skarbø og hennes #synnøvessystem. Jeg har også svelget Konmari, og konkluderer vel at begge disse er variasjoner over samme tema.

 

Det jeg har hengt meg mest opp i er dette med kategorirydding. Rydd en kategori, og hold kategorien ved like. Og jeg prøver egentlig på dette altså. Men jeg lever med en person som ikke tenker kategorirydding OVERHODE! Han tenker «oj, det er LITT plass igjen i dette skapet. Kan jeg trykke det inn her tro?». Jeg er alltid imponert for når Vaktmester´n panikkrydder når vi skal ha gjester for han får liksom bort ALT! Det ser liksom så mye bedre ut når han rydder!Men har han kategoriryddet? Nope. Er det mulig å finne igjen noe som helst når gjestene går? Nope.. Ikke i det hele tatt!

Bildet viser hvordan Galedamen synes det er fint å plassere sin fine baderomssjiraff og matchende produkter på vasken..

Et eksempel er at jeg i god prepandemitid kjøpte inn et par deodoranter. Disse har jeg kjøpt, og satt på badet. Også en vakker dag er disse nyinnkjøpte nødvendighetene borte. Først blir jeg bekymret over egen mentale helse, og etter å ha kjent etter at jeg husker alle fødselsdager og navn på familiemedlemmer konkluderer jeg med at jeg ikke er dement riktig enda. Spør da Vaktmester´n om han tilfeldigvis har sett et par deodoranter som må til for at Galedamen ikke skal lukte råtne druer , og han sier at joda! De har han ryddet bort! Ok. Hvor satt du dem! «Vet ikke!».

 

Så er vi ved forskningens resultat. Jeg finner ikke deo, og den jeg har brukt en stund er i ferd med å bli tom. Da er rådyrene gode, og jeg må kjøpe en ny. I dag bestemte jeg med for å innlede påskeferien med litt kategorirydding på badet. Jeg skal ta livet av undertøysskuffen og sørge for at den er ryddig, sortert og magisk. Jeg tok på verneutstyr og brettet opp ermene. Tok fatt, og ryddet så slappe trusestrikker spratt. Jeg fant herreboxere, herresokker, Prinsessens gamle sokker, og babysokkene til Miniprinsen i MIN undertøysskuff. Og hva ligger der, midt i mellom gammel tåfis og ammebher som aldri mer skal på disse fordelene, jo mine to deodoranter som har vært savnet siden den gangen verden var slik jeg ønsker den skal være.

Bildet viser hvordan Vaktmester´n synes det var fint å dandere så mye som mulig i Galedamens matchende produktsamling.. Stapprydding…

Et annet resultat av dagen er at jeg har innsett at jeg har nok ullsokker til  resten av livet, og vanlige sokker har jeg også så mye av at jeg ikke trenger å kjøpe noe som helst før jeg skal gå av med pensjon. Og her kommer vi til sakens kjerne. Når mannen stapprydder inn i en skuff, skap eller hylle, tror jeg at sokkene, deodorantene, putene og dynene er borte. Og hva gjør jeg da? Jo jeg kjøper nytt. Dagens konklusjon er at Galehuset har dobbelt og trippelt av det meste, uten å dobbelt eller trippelt av skapplass. En annen konklusjon er at det å rydde når man har barn er som å måke snø når det snør. Betyr det at jeg nå har 12 år igjen før jeg må rydde? 🙂

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: