Skip to content

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut!

juni 21, 2014

Siden jeg nå henger mange måneder etter på kalenderen, er det på tide å få på plass oh store fødselshistorie… Og med fødselhistorien og et par andre graviditetsinnlegg som er ferdig skrevet lover jeg å snart skrive om andre ting! 😉

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut.. Og det gikk plutselig opp for meg gitt! Denne forvokste ølmagen skulle en vakker dag, forhåpentligvis i februar, forsvinne sånn nesten helt av seg selv og bli til et nytt menneske. En gang for en del år siden var jeg så heldig at jeg fikk se på lamming! Jeg lå gjemt i høyet og studerte de smellfeite sauene som skulle føde, og jeg husker at jeg tenkte at DETTE var da ikke så ille!! Sauen sto fredelig og tygget høyet sitt i den ene enden, ga fra seg et par brek og vips ramlet det ut en babysau i den andre enden. Moren fortsatte måltidet litt til før hun hadde tid til å fikse den lille.. Jepp, å føde, DET er null stress!!

ctg

Vel… Når jeg tenker tilbake på prinsefødsler og prinsessefødsler innser jeg brått at de ikke har NOE til felles med sauen og hennes vanvittige fødselskamp. Eh.. INGENTING!! Og det gikk opp for meg at pokker tute, jeg skal føde! Denne ungen må ut, enten blir han røsket ut av sitt lune rede via kirurger og gørr, eller så skal ha presses ut av en kanal der sola aldri slipper til. Og ikke nok med det! Det er MIN kanal og det MIN mage som kan risikere å flerres opp for å gi plass til en ny verdensborger.. Jepp, i 2014, da vi har elektriske biler og telefoner som snart lager middag, vi har alt vi ikke trenger og man kan kjøpe det man ikke vet at man ønsker seg, i 2014 lager vi FORTSATT babyer i en levende kuvøse! Utrolig lite praktisk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken at det hadde vært fint med et vindu inn i magen bare for å se at det faktisk er en baby der! Og det ville vi jo fått om vi hadde etablert rugekasser også! Outsourced rugekasse liksom! Utrolig praktisk! Og tenk så nyttig for samfunnet! Vi kunne utrydde bekkenløsning og sykemeldte gravide, vi hadde ikke svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning! Utrolig at ingen har tatt patent?? Og det mest fantastiske! Når puddingen var ferdig, ja da var det bare å åpne luka og hente babyen ut! Raskt og smertefritt for både mor og barn (og jordmor, far og den uheldige legen som tilfeldigvis var på feil sted til rett tid, og den gravide fødende eksploderte.. Eh…).

ctg2

Vel, og noen trodde Galedamen føder som sauen tar dere skammelig feil. Nok en gang ble fødselen en smule kaotisk og en smule uforutsigbar. Jeg skal spare dere for de mest grisete detaljer, men en fødselshistorie slipper dere nok ikke unna! (mohahaha… ondskapsfull latter…)

Svangerskapet var perfekt helt til den dagen jeg ikke lenger kunne være på jobb, men måtte være hjemme slik at jeg ikke skulle finne på å søle fostervann i hjørnet av skolegården. Tre uker før termin skal man tydeligvis ikke gjøre annet enn å kjenne etter plager og styr, og plager og styr, DET ble det. Lille prinseerten ble estimert og målt fram og tilbake, fra høyre til venstre og så litt rundt etterpå. Flere ganger. Og hver gang ble resultatet at dette er en STOR baby. Legen på sykehuset beroliget Galedamen med at dette neppe ble ny rekord, og da Galedamen en smule blek om nebbet spurte om babyen kanskje ble ca 12 kg ble jeg fortalt at slapp av, du har født før, dette går fiiiint!

Uken før prinsen bestemte seg for å dukke opp var jeg nok en gang på kontroll på sykehuset. Og om noen tror graviditetshormoner er en oppskrytt klisje, tenk om igjen! Jeg var på dette tidspunkt så desperat og irrasjonell at jeg kunne blitt nektet visum til et annet land i fare for å skade meg selv og andre. Uansett ble resultatet av legetimen at prinsen FIIIINT kunne være inne i magen til 4.mars, og at knerten veide 4100 g på følgende tidspunkt. Dette ville bety at miniflodhesten i magen ville ende på hele 4700-4800 g innen han ble skviset ut i verden, og jeg kjente fantomsmerter der hvor solen aldri skinner, og tenkte at denne babyen ikke fikk plass i bilen, ikke i den enorme barnevognen og i alle fall ikke i de søte babyklærne! Denne ungen kunne gå rett inn i ungdomsavdelingen på HM uten problem!

Det hele endte med gråt, frustrert, sliten og GAL dame, og en familie som tenkte at de brude søke tilflukt i et bomberom fortere enn svint. Fra denne legetimen sluttet forresten Galedamen å sove om natten, og takk himmelen for Netflix som fikk meg halvveis gjennom nettene uten å bli fullstendig gal. Helgen før magen forsvant startet kroppen å si i fra at nå var nok nok. Blodtrykket steg, proteiner i urinen steg og jeg sluttet å holde på maten. Alt som kom inn, kom altfor fort ut. Og etter at jeg har lest alle mulige graviditetsbøker, blader og tips, har jeg hørt at mat og søvn er to viktige faktorer i en fødsel. Kremt, det er sikkert ikke SÅ nødvendig? Det skal sies at på dette punktet var vi fire dager over MIN termin og hadde fortsatt ikke nådd ultralydterminen.

app

Mandagen kom, og ny legetime var på trappene. Og denne gangen var Galedamen forberedt! Hadde ikke sykehuset sett gal dame før, skulle de jammen få se det nå! For NÅ var rådyrene gode, NÅ gikk dette over alle støvleskaft, NÅ fristet fengselstraff for legedrap dersom han ikke hørte litt godt etter! Dette var dagen før sykehusets UL-termin, og jeg var nå straks en uke på overtid etter egen termin. Legen ba meg hoppe opp på benken, akkurat som om elefanter og flodhester hopper grasiøst opp på små undersøkelsesbenker, for å ta en titt inn i magen. Og denne gangen var det ikke fostervann.. Vi hadde altså gått fra rikelig, nok, mye, mengder, høyvann og flomvarsel til tørke, ørken og null vann. Hva kommer dette av da? Vel, legen sa da at dette var noe som inntraff ved overtidighet, og at dette underbygget MIN termin, og han sa også at JEG hadde rett, jeg ble ikke gravid på skoletur med elever.. Jøss, sier du det?? I neste øyeblikk forteller han at prinseerten ikke lenger er 4100 g, men nærmere 3700 g, og DET er da langt fra gigababy? Jøss, har den krympet??

Uansett slapp jeg å kjempe. Jeg slapp å heve sablene, og jeg slapp å gå spesielt mye lenger gravid. For samme dag ville legen at jeg skulle INN for å få noe UT. Og som sagt så gjort. Jeg kom inn, det tok tid, fødselen ble i stikkordsform som dette: ballongkateter, rier, lystgass, au au au, dårlig form på baby i magen, kompliserte fall i hjerterytme på baby, au au, lystgass, dødsvondt, akutt keisersnitt, baby med navlestreng stramt rundt halsen, baby som var stjernekikker som satt fast, baby med blå nese og gigantiske 3890 g og 52 cm lang.

baby

Endelig var han her.. Den mest perfekte, vakre, myke og deilige babykroppen.. En FANTASTISK følelse, og en FANTASTISK deilig avslutning på storkejakten. Problemet er bare at den endelige følelsen Galedamen hadde fått høre skulle komme, kom ikke. Jeg fikk aldri den endelige klarhet i at NÅ er jeg ferdig, NÅ vil jeg ikke ha flere…

Advertisements
One Comment leave one →
  1. august 7, 2014 7:11 am

    Vakker side du har. Jeg blir imponert. Jeg skriver en del om tapeter Fortsatt fin dag =)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: