Skip to content

Mission impossible…

januar 17, 2012

I skrivende stund jobber Vaktmester’n på spreng for å gjøre ferdig vår leilighet slik at den kan selges. Og det er jo virkelig på tide å få lagt ut galeleiligheten for salg siden Galekroken nå er oppe og tilsynelatende går, og stort sett alle familiemedlemmer har flyttet. Nå har det seg slik at de fleste familier har en svakhet, og slik er det også med Galefamilien. Ikke for det, jeg kan vel kanskje mistenke at det er flere enn en svakhet i denne gjengen, men det er MINST en! En av disse svakhetene er at Vaktmester’n har en stor tendens til å kjøpe litt for lite. Her går krukker og kar helt tomme før mannen husker at det kanskje bør kjøpes inn mer. Det har resultert i at Galedamen har sittet med rumpestussen godt plantet på husets potte for deretter å oppdage at huset er klinisk fritt for dorull. Jepp.. det HAR skjedd! Mer enn en gang!

Galedamen er da Vaktmesterns rake motsetning. Jeg er der at jeg ikke kan gå på do uten å vite at jeg har minst 12 doruller i reserve i tilfelle av rottefelle, musefelle og krig. Det er jo egentlig greit nok, men når det samme hamsterbehovet melder seg ved innkjøp av kattesand, vaskepulver og ikke minst oppvaskmaskintabletter, vel, da kan skapkapasiteten lett gå over alle kosteskaft.

Og jeg innrømmer det.. Om ikke gjerne, så innrømmer jeg det.. Jeg er et hamster. Og jeg er kanskje litt hardt rammet.. Denne galskapen fører til at leiligheten inneholder LITT. Og det er LITT som skal flyttes, og LITT som kommer ramlende inn i huset hver gang Vaktmester’n har vært og svingt en malekost eller en støvfille. Uansett…. Slik så gangen ut forleden dag da mannen rett og slett forsøkte å finne ut hvor mye det er plass til i gangen.

Vel.. dette er jo rett og slett skandale.. Hvor er min pene gang? med fine detaljer? Joda.. på bunnen av dette lasset. Arg… Dette er mission impossible. Jeg blir ALDRI ferdig! Har ikke sjans! Etter noen timer med depping, lett kvalme og angst brettet jeg opp armene og gikk til verket. Det skal innrømmes at jeg tvang Vaktmester’n til å brette opp sine armer også. Og han forsto vel at det var best å adlyde først som sist. Resultatet ble slik:

Jepp, inngangen ble striglet og vasket, og ingen kunne se spor av all dritten som kom ramlende inn døra her. Jeg har innført et ganske strengt jakkeregime her i huset. Ingen får ha mer enn en jakke hengende på mine lekre Brukaknagger, og dette regimet holder sånn ca fram til Prinsessens neste ridetime. Vel.. for å vise fram knaggene i hele sin prakt har jeg rett og slett rensket veggen helt..

Disse knaggene digger jeg rett og slett! De er altså fra Bruka og er DIGRE! De er utrolig fine, og kan romme klær til en middels stor skoleklasse. Og i et uheldig øyeblikk oppdaget jeg at et hjerte kan romme en pupp.. Jepp.. ikke spør, det er bare sånn det er.

Gangen har dessuten små hyggelige detaljer. Jeg liker sinkhuset mitt, og det lille treet er jo ganske søtt. Har dessuten kjøpt et par ganske smarte bokser. Disse har jeg kjøpt i en veldig morsom butikk i Gamlebyen. Her oppbevarer jeg skjerf og votter og andre ting som passer om vinteren. Og de er jo LITT søte? Bak den pene døren er det et heller lite pent rom. Her er boden vår. Utrolig full, utrolig praktisk. Og gjester bør jo ikke inn her?

På den andre siden står krakken min. Den er jeg veldig fornøyd med! Her kan man lukke opp lokket og fylle på med mer dritt. Eller vintertøy om du vil. Her ligger luer, votter og skjerf som i all hovedsak tilhører prinsen og prinsessen. Veldig praktisk! Og jeg synes den faktisk er veldig pen! 🙂 Over benken henger en gjenbrukshylle Vaktmester’n har malt. Den var en gang veldig brun, men veldig brunt passer ikke inn i veldig hvite Galegangen. Her henger også det utrolig fine hjertet jeg har kjøpt av Therese med bloggen Precious. Dette har hun laget av bjørkekvister! Veldig, veldig fint!

Uansett.. Galedamen var lykkelig. Endelig så gangen fin ut igjen! Og det ER jo en fordel at førsteinntrykket av galskapen faktisk er ganske pent? Og ryddig? Jeg tok derfor en liten prat med mr. Vaktmester.. Og han lovet dyrt og hellig at alle flyttelass nå skal bæres opp i vår umøblerte loftsstue. På den måten KAN det hende jeg slipper unna pusteproblemer og angst. Og dette lovet han altså.. for noen få timer siden. Da jeg for noen få minutter siden oppdaget at jeg egentlig burde hatt et bilde fra samme vinkel som kaosbildet øverst, og var på god vei ut i gangen for å ta dette bildet… VEl.. hva møter meg? Jo dette:

Konklusjonen er som følger: mannen liker en stresset, amper og smågrinete kone, og det ER Mission Impossible å holde Galegangen ryddig og pen….

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. januar 17, 2012 9:57 am

    Ha-ha, joda jeg er der stadig. Amper, grinete og fortvilet. Fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med alt mulig. Da vi bygde huset for snart 7 år siden, så bygde vi det slik at vi ikke skulle ta vare på alt mulig, men sortere og kaste. Problemet er å få det vekk. Etter julens festligheter, har jeg nå midt i min ikke så veldig store stue 7 spisestoler, to høye barnestoler, trfire taklamper, julestæsjen som skal opp på loftet. Via en stige ute på veggen. Ja, ja det blir ikke min jobb, for å si det sånn, å få alle greiene opp ditt. Spørsmålet er vell hvor jeg skal gjøre av alt som er stablet oppå spisebordet og gulvet på soverommet. Huff, jeg får hive det i sekker og få det avgårde på fyllinga. Kunne godt tenkt meg å se litt av soveromsgulvet til en forandring, he-he. Klem Grethe, som bor sammen tre voksne annleggsarbeidere, og tidvis en liten annlegssarbeider-avlegger.

  2. januar 17, 2012 10:02 am

    Nå ler jeg så tårene triller igjen!! Det er akkurat slik vi har det hjemme, men jeg klarer bare aldri å fange øyeblikkene slik du har klart…
    Mission impossible består!!

    klem

  3. Merethe permalink
    januar 18, 2012 12:12 am

    Yes, det er sånn det er… 🙂

  4. Lise permalink
    januar 18, 2012 9:33 pm

    Fantastisk morsomt å lese bloggen din! Og så fint som dere har det i det nye huset.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: