Skip to content

Følelsen av å være på slutten av tredje trimester…

september 7, 2011

Akkurat nå har jeg det sånn jeg hadde det når jeg gikk gravid i 36-37 uke. Jeg husker den digre magen som gjorde at det var vanskelig å sove om natten, vanskelig å planlegge festligheter, vanskelig å fokusere på noe annet enn den forestående begivenheten. Slik er det nå også.. Jeg er helt på slutten av et svangerskap. Ikke helt i mål, og faktisk såpass langt fra mål at jeg fortsatt er usannsynlig lite realistisk. Husker jeg satt i sofaen med magen struttende og tenkte at denne babyen kommer ALDRI til å komme ut! Spesielt var denne følelsen meget godt representert da jeg gikk gravid med prinsen. Han kom nemlig en uke på overtid. I følge framdriftsplanen og termindatoen for husgraviditeten kan det se ut som om denne babyen blir ørlite grann prematur. Ferdigstillelsesdatoen er nemlig beregnet i oktober og ikke i november.

Til tross for denne premature fødselen er jeg der at jeg nå lurer på om jeg noen gang kommer til å bli ferdig. Kommer denne leiligheten noen gang til å bli solgt? (nå har den strengt tatt ikke blitt lagt ut for salg ennå, men allikevel…) Det letteste hadde vært å beholdt den som et lite lager.. Hadde jo vært greit!! Husker jeg tenkte i min desperasjon hvordan resten av livet kom til å bli med den digre babymagen for ut kom jo den lille terroristen aldri! Og sånn har jeg det nå.. Kommer dette huset NOEN gang til å bli helt ferdig? Det er småting OVERALT som skal fikses og gjøres ferdig! Uteområder er grusomme, det er støv, sagflis, møkk og kaos overalt. Er så lei av å ha sagflis mellom tærne!

Da jeg gikk gravid med prinsessen fikk jeg på dette tidspunktet av svangerskapet svangerskapsforgiftning. Og jeg tror jeg er i ferd med å få det igjen.. Jeg sliter med å sove, sliter med å få senket skuldrene, er muggen, sur og tverr og har mest lyst til å gå i hi og bare våkne når alt er over. Husker det var sånn da jeg gikk gravid også. Jeg var tverr, sur, muggen og slet med å sove. Dessuten håpet jeg i det lengste at jeg kunne legge meg en kveld for så å våkne med en fersk, sprellende levende baby i senga da jeg våknet. Skal ikke påstå at jeg kunne sovet meg gjennom en fødsel.. Den var svært merkbar, og jeg mistenker at denne husfødselen også blir svært merkbar.. Bare synd det ikke følger med lystgass og epidural på dette husprosjektet..

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. september 7, 2011 10:39 pm

    Fantastisk sammenligning. Vi har ikke kommet så langt som dere, men kjenner virkelig igjen følelsen…. hadde bare ikke tenkt på det som en fødsel 😉

    Mange fellestrekk her, og jeg hadde aldri trodd at et husbyggingsprosjekt skulle være en så «hormonell» utfordring 😉

    Masse masse lykke til med innspurten!!! Det er bedre å bli ferdig litt før enn å gå på overtid.

    Carina 😉

  2. september 8, 2011 7:01 pm

    Du bare har det med å få satt ordene ned på «skjermen», Kari-Anne. Du har slår hodet på spiker’n på rett sted ganske så ofte 🙂 Du kommer nok i havn til slutt slev om du ikke føler sånn nå… og jeg kjenner at jeg gruer meg til at jeg kommer dit hvor dere er 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: