Skip to content

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut!

juni 21, 2014

Siden jeg nå henger mange måneder etter på kalenderen, er det på tide å få på plass oh store fødselshistorie… Og med fødselhistorien og et par andre graviditetsinnlegg som er ferdig skrevet lover jeg å snart skrive om andre ting! ;-)

Alt som kommer inn kommer tydeligvis også ut.. Og det gikk plutselig opp for meg gitt! Denne forvokste ølmagen skulle en vakker dag, forhåpentligvis i februar, forsvinne sånn nesten helt av seg selv og bli til et nytt menneske. En gang for en del år siden var jeg så heldig at jeg fikk se på lamming! Jeg lå gjemt i høyet og studerte de smellfeite sauene som skulle føde, og jeg husker at jeg tenkte at DETTE var da ikke så ille!! Sauen sto fredelig og tygget høyet sitt i den ene enden, ga fra seg et par brek og vips ramlet det ut en babysau i den andre enden. Moren fortsatte måltidet litt til før hun hadde tid til å fikse den lille.. Jepp, å føde, DET er null stress!!

ctg

Vel… Når jeg tenker tilbake på prinsefødsler og prinsessefødsler innser jeg brått at de ikke har NOE til felles med sauen og hennes vanvittige fødselskamp. Eh.. INGENTING!! Og det gikk opp for meg at pokker tute, jeg skal føde! Denne ungen må ut, enten blir han røsket ut av sitt lune rede via kirurger og gørr, eller så skal ha presses ut av en kanal der sola aldri slipper til. Og ikke nok med det! Det er MIN kanal og det MIN mage som kan risikere å flerres opp for å gi plass til en ny verdensborger.. Jepp, i 2014, da vi har elektriske biler og telefoner som snart lager middag, vi har alt vi ikke trenger og man kan kjøpe det man ikke vet at man ønsker seg, i 2014 lager vi FORTSATT babyer i en levende kuvøse! Utrolig lite praktisk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken at det hadde vært fint med et vindu inn i magen bare for å se at det faktisk er en baby der! Og det ville vi jo fått om vi hadde etablert rugekasser også! Outsourced rugekasse liksom! Utrolig praktisk! Og tenk så nyttig for samfunnet! Vi kunne utrydde bekkenløsning og sykemeldte gravide, vi hadde ikke svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning! Utrolig at ingen har tatt patent?? Og det mest fantastiske! Når puddingen var ferdig, ja da var det bare å åpne luka og hente babyen ut! Raskt og smertefritt for både mor og barn (og jordmor, far og den uheldige legen som tilfeldigvis var på feil sted til rett tid, og den gravdie fødende eksploderte.. Eh…).

ctg2

Vel, og noen trodde Galedamen føder som sauen tar dere skammelig feil. Nok en gang ble fødselen en smule kaotisk og en smule uforutsigbar. Jeg skal spare dere for de mest grisete detaljer, men en fødselshistorie slipper dere nok ikke unna! (mohahaha… ondskapsfull latter…)

Svangerskapet var perfekt helt til den dagen jeg ikke lenger kunne være på jobb, men måtte være hjemme slik at jeg ikke skulle finne på å søle fostervann i hjørnet av skolegården. Tre uker før termin skal man tydeligvis ikke gjøre annet enn å kjenne etter plager og styr, og plager og styr, DET ble det. Lille prinseerten ble estimert og målt fram og tilbake, fra høyre til venstre og så litt rundt etterpå. Flere ganger. Og hver gang ble resultatet at dette er en STOR baby. Legen på sykehuset beroliget Galedamen med at dette neppe ble ny rekord, og da Galedamen en smule blek om nebbet spurte om babyen kanskje ble ca 12 kg ble jeg fortalt at slapp av, du har født før, dette går fiiiint!

Uken før prinsen bestemte seg for å dukke opp var jeg nok en gang på kontroll på sykehuset. Og om noen tror graviditetshormoner er en oppskrytt klisje, tenk om igjen! Jeg var på dette tidspunkt så desperat og irrasjonell at jeg kunne blitt nektet visum til et annet land i fare for å skade meg selv og andre. Uansett ble resultatet av legetimen at prinsen FIIIINT kunne være inne i magen til 4.mars, og at knerten veide 4100 g på følgende tidspunkt. Dette ville bety at miniflodhesten i magen ville ende på hele 4700-4800 g innen han ble skviset ut i verden, og jeg kjente fantomsmerter der hvor solen aldri skinner, og tenkte at denne babyen ikke fikk plass i bilen, ikke i den enorme barnevognen og i alle fall ikke i de søte babyklærne! Denne ungen kunne gå rett inn i ungdomsavdelingen på HM uten problem!

Det hele endte med gråt, frustrert, sliten og GAL dame, og en familie som tenkte at de brude søke tilflukt i et bomberom fortere enn svint. Fra denne legetimen sluttet forresten Galedamen å sove om natten, og takk himmelen for Netflix som fikk meg halvveis gjennom nettene uten å bli fullstendig gal. Helgen før magen forsvant startet kroppen å si i fra at nå var nok nok. Blodtrykket steg, proteiner i urinen steg og jeg sluttet å holde på maten. Alt som kom inn, kom altfor fort ut. Og etter at jeg har lest alle mulige graviditetsbøker, blader og tips, har jeg hørt at mat og søvn er to viktige faktorer i en fødsel. Kremt, det er sikkert ikke SÅ nødvendig? Det skal sies at på dette punktet var vi fire dager over MIN termin og hadde fortsatt ikke nådd ultralydterminen.

app

Mandagen kom, og ny legetime var på trappene. Og denne gangen var Galedamen forberedt! Hadde ikke sykehuset sett gal dame før, skulle de jammen få se det nå! For NÅ var rådyrene gode, NÅ gikk dette over alle støvleskaft, NÅ fristet fengselstraff for legedrap dersom han ikke hørte litt godt etter! Dette var dagen før sykehusets UL-termin, og jeg var nå straks en uke på overtid etter egen termin. Legen ba meg hoppe opp på benken, akkurat som om elefanter og flodhester hopper grasiøst opp på små undersøkelsesbenker, for å ta en titt inn i magen. Og denne gangen var det ikke fostervann.. Vi hadde altså gått fra rikelig, nok, mye, mengder, høyvann og flomvarsel til tørke, ørken og null vann. Hva kommer dette av da? Vel, legen sa da at dette var noe som inntraff ved overtidighet, og at dette underbygget MIN termin, og han sa også at JEG hadde rett, jeg ble ikke gravid på skoletur med elever.. Jøss, sier du det?? I neste øyeblikk forteller han at prinseerten ikke lenger er 4100 g, men nærmere 3700 g, og DET er da langt fra gigababy? Jøss, har den krympet??

Uansett slapp jeg å kjempe. Jeg slapp å heve sablene, og jeg slapp å gå spesielt mye lenger gravid. For samme dag ville legen at jeg skulle INN for å få noe UT. Og som sagt så gjort. Jeg kom inn, det tok tid, fødselen ble i stikkordsform som dette: ballongkateter, rier, lystgass, au au au, dårlig form på baby i magen, kompliserte fall i hjerterytme på baby, au au, lystgass, dødsvondt, akutt keisersnitt, baby med navlestreng stramt rundt halsen, baby som var stjernekikker som satt fast, baby med blå nese og gigantiske 3890 g og 52 cm lang.

baby

Endelig var han her.. Den mest perfekte, vakre, myke og deilige babykroppen.. En FANTASTISK følelse, og en FANTASTISK deilig avslutning på storkejakten. Problemet er bare at den endelige følelsen Galedamen hadde fått høre skulle komme, kom ikke. Jeg fikk aldri den endelige klarhet i at NÅ er jeg ferdig, NÅ vil jeg ikke ha flere…

Jeg lever!!

mai 28, 2014

Jada kjære lesere, jeg lever! Og det i beste velgående også, men dog med behov for litt flere armer og litt mer tid enn tidligere. Siden forrige innlegg har jeg gått fra å være enorm til å bli litt mer vanlig, og Galekroken består ikke lenger av fire mennesker, en hund, en katt, en papegøye, en nymfeparakitt, en kolloni med pinnedyr og en dæsj med svømmende pittbull, men av FEM mennesker, en hund, en katt, en papegøye, en nymfeparakitt, en kolloni med pinnedyr og en dæsj med svømmende pittbull. Jepp, jeg har formert meg, og jeg var så heldig at JEG fikk den fineste babyen på hele barsel! ;-)

familie

Jeg oppdaget nylig at min ammetåke la seg hardt og brutalt en gang rundt årsskiftet, og den har nok ikke lettet enda. Det lå nemlig et par innlegg fra graviditeten der som jeg rett og slett har glemt å publisere. De er ferdig skrevet, men det var tydeligvis vanskelig å trykke på knappen slik at ting kom dit de skulle. Veeel.. da blir det litt oppdateringer da, men de kommer litt hulter til bulter..

Selv om en baby og ammetåke faktisk er en bloggdreper av dimensjoner er det jo mye som må dokumenteres! Galefamilien har jo ikke akkurat blitt mindre gal av familieforøkelsen, og jammen har jeg ikke et babyrom og masse nuskete små babyting som må blogges.. Vel… I’ll be back….

Redebygging på pause….

januar 19, 2014

Den siste tiden har vært en tung tid i Galekroken. Helt plutselig ut av det blå fikk vi et dødsfall i nærmeste familie, og redebyggingen tok en brå slutt. Alt annet blir liksom så meningsløst. En slik uventet hendelse er faktisk så sterk at jeg har glemt hele graviditeten. Vel å merke så langt det går å glemme en slik mystisk kroppslig tilstand.

Jeg er nemlig utrolig mange meter unna å ligne på fotballfrue. Det eneste vi kan ha felles er fotballen! Altså, hun er gift med fotballspilleren og jeg svelget hele ballen. Sånn ser det i alle fall ut! Det er INGEN i hele verden som tror at jeg ikke er gravid. Jeg ser ut som en hval, og stakkars elever har fått slengt magen i hodet fordi den klønete lærer’n rett og slett har glemt hvor diger hun er. Jeg har satt meg fast mellom veggen og en stol, og hele familien er involvert da Galedamen skal ha på støvletter. Utrolig lite praktisk å være supergravid på vinterstid!

Tilbake til redebyggingen. Jeg har lenge lett etter vogn. Så stoppet hele vognprosjektet opp, og jeg resignerte. Fant ut at det sikkert ikke er noen krise om jeg må bære dette barnet rundt til han er rundt tre eller noe sånt. For vogn kom ikke i hus! Før det forrige helg plutselig løsnet! Den vognen JEG vil ha var til salgs kun tre minutter unna! Og jammen vant jeg ikke finn.no-kappløpet og vognen står nå endelig i Galekroken.

vogn1

Valget falt på den minst praktiske vognen av dem alle. Den er tung, stor og sikkert ikke lett å putte inn i bilen, men det er allikevel DEN jeg vil ha! Valget falt nemlig på en Emmaljunga Mondial. Og for å ha sagt det, jeg hadde lagt min elsk på denne LENGE før den havnet hos fotballfrue! Jeg kan da stå på egne bein!

Så i dag har jeg endelig fått redd opp, fikset ferdig vognen og kjøpt en bamse til miniprinsen. Ikke det at jeg har så veldig mye annet klart, men jeg har i alle fall vognen klar! Og har fått låne brystpumper slik at jeg nå er utstyrt til å dekke behovet til et middels stort meieri. Har noe klær her, men de ligger for øyeblikket innerst i et skap som har gjemt seg bak en stabbel med Leandervugge, vippestol, ammepute, og burde vært strøket og vasket slik at jeg kan putte det i en babyfødebag. For fødebag, det er IKKE påbegynt. Orker ikke helt tanken på å pakke den baggen, men på en annen side er det en smule problematisk å ikke ha med seg noe som helst dersom jeg må legges inn på føden. Tenk om vannet skulle finne på å gå eller noe.. Ja.. kanskje det er på tide at jeg våkner LITT til liv?

vogn2

Huff.. Kjenner at dette innlegget blir en smule klagete.. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal klage i dette svangerskapet, men jeg føler meg SÅÅ lite forberedt til det skal komme en ny liten krabat hit til Galekroken. Jeg ønsker meg mye lyseblått, men finner ikke det jeg vil ha i butikken. Finner ikke sengesett til vogna som jeg vil ha, finner ikke interiør jeg vil ha, og får ikke ut finger’n til å finne babytøyet med stor B… Dessuten føler jeg at jeg har blitt helt borte på shoppingfronten! Jeg har jo nesten ikke handlet noen ting!

Nei, jeg tror jeg bare stopper.. Jeg er i redebyggingsvakum, og orker ikke tanken på å bygge noe som helst.. Tar gjerne i mot tips til lyseblå detaljer og annet kos!

Å fange en stork eller kverke en trane

januar 6, 2014

Vel, kommentarene har ikke latt vente på seg, og mange etterlyser historien i mellom jaktstart stork og januar 2014. Og som den pliktoppfyllende gale, damen jeg er, skal jeg derfor tette igjen noen huller, fortelle mer om storker og andre bevingede dyr, og for dere som faktisk ikke vet jaktresultatet røpe hvordan det gikk da Galedamen og Vaktmester’n skulle formere seg. (Og ja, det ER en trane på bildet i forrige bloggpost, men siden Galedamen bruker egne bilder, sto valget på fuglefronten mellom en måke, en struts, en grønn Gunnar og en trane. Tranen vant, og ble derfor nominert til årets stork! ;-) ).

Etter utallige hormonkurer, og la meg minne om at disse hormonkurene ER ondskap i pilleform, et overforbruk av eggløsningstester, og sånn omtrent et tonn med blendahvite graviditetstester, bestemte Galedamen seg for å bytte ut Doktor Babymaker med en Doktor Gravidfikser. Rett og slett for å finne ut om kanskje det var en øøøørliten sjanse for at Doktor Gravidfikser kunne utrette mirakler for den tilsynelatende skranglete rugekassa.

Som tenkt så gjort, og henvisning til ny mirakeldoktor ble sendt. Meeeeeeen, tiiiing taaar tiiiid, og Galedamen fikk ikke time til rugekassebefaring før i juni 2013. Dette medførte igjen en del ekstra runder med små, onde piller, litt mer tissing på blendahvite tester, og nok en bestilling av tester til å finne gullegget. Så kom dagen da jeg oppdaget at oppsatt rugekassebefaring faktisk ikke var en gunstig dato, da rett og slett kassa var under sin månedlige oppussingssatus på gjeldende tidspunkt. Og siden Galedamen er en flink pike, skulle hun i alle fall ikke bry legen med slikt! Telefonen gikk derfor til oh store lege, men fikk vi bytte time? Nope… Og hvis jeg på liv å død skulle bytte, ja da fikk jeg ta til takke med en time i AUGUST!! Og alle vet jo at det er TO måneder mellom juni og august, og det hadde jo Galedamen liiite lyst til..

app2

Himmel for noen dager det hele var. Galedamen hadde hetta for legetime, rugekasseoppussing og alt det andre skumle som dette her kunne medføre. Det endte nesten med at jeg konverterte til hinduismen, for jeg fikk utrolig stor tro på karma i disse dagene. Det gikk nemlig slik at den vanlige oppussingen ikke kom i juni 2013. Og jeg slapp å bry legen med slike ekle detaljer. Og en laaaang historie kort, det hadde flyttet inn en bolle i ovnen. En gjærcelle var i ferd med å ese, bollen ble til hvetekake, og i dag er Galedamen på størrelsen med en middels stor hippopotamus. Galedamen er faktisk så stor at det er mye lettere å gå over enn rundt om dagen. Magen er ganske så stor, og Prinsessen står daglig å betrakter sin mor før hun bryter ut i krampelatter og forteller hvor rar hennes mor ser ut, «Mamma, du ser rett og slett komisk ut!».

bolle

Svangerskapet denne gangen har vært utrolig greit. Det skal jo sies at det bor både en og to smådjevler i Galedamen, og når Doktor Babymaker fortalte hvor tungt det er for den urgamle Galedamekroppen å gå gravid, ja da skal jeg da vel bevise at det IKKE er NOE problem for Galedamen å ese ut over sine bredder og føde en ny verdensborger! De første ukene var jeg riktignok skrekkelig trøtt, men siden lærerne i Norge er velsignet med en deeeilig sommerferie, falt all kvalme og tretthet i denne ferien. Planlegge kan jeg også som dere skjønner! Vil tro arbeidsgiver setter pris på at jeg ha lagt alt graviditetgruff til skolens ferier slik at jeg slipper å bruke tid på slik når skolen er i gang. Sommeren ble tilbrakt under en parasoll, og jeg spiste sånn omtrendt et tonn Love Hearts, giftet meg med SeaBand og lå så stille at jeg nesten fikk tredjegrads liggesår. Men formen ble ikke så ille altså! For jeg gjorde jo bare det som passet meg.

IMG_1338

Så startet skolen igjen, og formen var strålende! Jeg har løpt i trapper og gjort alt jeg ikke var i stand til å gjøre de to første svangerskapene, og jeg har virkelig klart å bevise at alder ikke bør ha noe å si for at kroppen skal takle en graviditet!

Allerede fra uke 14 ble det antydet at erten i magen hadde «mye utstyr mellom beina», og jeg har på nåværende tidspunkt fått beskjed gjennom ikke mindre enn åtte ultralyder at her er det MYE som skal til for at det neste Galebarnet har innovertiss og liker rosa ballerinadrakter. Og det er kanskje like greit. Prinsessen ble nemlig skrekkelig skuffet over at det ikke kommer en lillesøster, men hun har også svært høylydt gitt beskjed om at tittelen «Verdens vakreste prinsesse» ikke under NOEN omstendigheter skal deles! Den er og blir hennes! Prinsen på sin side ønsket seg en lillebror som han kan drasse litt på (aner jeg at småprinser kan være gode sjekketriks for tenåringsprinser?), og det er altså slik at den unge herremannen får oppfylt sitt ønske.

En i utgangspunktet vakker dag i november klarte en jordmor å snu den perfekte graviditeten til Galedamens mareritt. Hun satt nemlig igang en hel del skremselspropaganda om svangerskapsdiabetes, mye fostervann, digre babyer som kan dø under fødsel, glukosebelastninger, manglende forbindelse mellom magesekk og spiserør, og diverse kromosomavvik og alt annet som kan få vannet til helt normale flodhester til å sildre i strie strømmer. Dette resulterte i Galedamens første fravær fra jobb i denne graviditeten, og en hastetime hos Doktor Gravidfikser på en LØRDAG formiddag. Jada.. Alle graviditetshormoner strømmet på, og når Gravidfikser åpnet sine dører og sitt ultralydapparat tok alle hormoner overhånd, og Galedamen gråt en hel liten elv fordi hun ble så rørt over at den fine legen faktisk brukte sin LØRDAG formiddag til å sjekke ut peanøtten i magen.

Moralen i DENNE delen av historien er ikke tro alt jordmor sier, ikke hør på all krisemaksimering og GUD FORBY ikke gå på internett og bruk søkemotoren Google!! Kort oppsummert er ståa slik at åtte ultralyder ikke har funnet noen mistanker om feil hos prinseerten, fostervannet har steget, for deretter å ha sunket igjen (tidvis høyvann kan da ikke ta motet fra noen), svangerskapsdiabetes er et ikketema hos Galedamen som har et blodsukker som er overnormalt og superbra, og jordmoren har blitt dumpet ut i kulden, og Galedamen besøker nok ikke denne dama igjen med det første.

Ok.. da er vi altså i januar 2014. Galedamen er sprekkeferdig, og føler seg som Gloria i Madagaskarfilmene. Og dette var hva dere fikk i del 2 av denne jaktfortellingen! I neste episode vil dere få servert Galedamens høygravide tanker! Så her er det bare å lene seg tilbake å vente på fortsettelsen!

En stork flakser i vinden!

januar 1, 2014

Vips var 2013 historie. Det gikk fort, og jeg har nesten gått i blogghiet. Jeg har egentlig tenkt ganske mye på innlegg som skulle vært publisert, og det ligger MANGE innlegg i kladdboksen her på wordpress som ikke har kommet ut i verden enda. Men jeg har altså skrevet underveis selv om det kanskje ikke helt virker sånn…

Uansett.. Jeg startet i 2011 å skrive på noen blogginnlegg jeg hadde planer om å publisere, men som ikke har kommet ut før nå. Jeg blogget nemlig om noe hemmelig! Min lille hemmelighet som ikke alle skulle vite om. Meeeen.. tiden gikk og det hemmelige ble vanskelig å blogge om.

Saken er nemlig den at vi har forsøkt å jakte på en stork i laaang tid.. Tenkte derfor jeg skulle la dere lese notater fra da jaktsesongen startet. Så kan dere få høre litt mer om hvordan jakten endte etterhvert.. Advarsel, dette er laaangt, og jeg skjønner om noen ramler av underveis!

stork
Jeg blogger om noe hemmelig!

22.desember 2011:
Jepp.. Jeg blogger nå om noe hemmelig. Og en ting som er helt sikkert er at dette innlegget ikke kommer til å bli publisert før om veldig lang tid! Uansett hva som skjer så er det leeeeenge til verden får lese disse linjene. Allikevel synes jeg det kan være litt spennende å knote ned NOEN ord om denne hemmeligheten.

Det har seg nemlig slik at Vaktmester’n og Galedama rett og slett en vakker dag lurte på om de skulle utvide flokken med enda en medlem! Jepp.. helt riktig, galedama planlegger å formere seg. Og denne gangen er det ikke hunder eller andre dyr som skal flytte inn i galehuset, men forhåpentligvis en sprell levende, sunn og frisk liten menneskebaby som skal dukke opp.

Dette innlegget kommer ikke til å bli postet før eventuelt bollen er godt plassert i ovnen og både familie, venner og arbeidsplasser er informert om formeringen, så leser du dette kan det nok se ut som om Galekroken faktisk skal inneholde fem mennesker en gang i relativ nær framtid.

Uken før jul 2011 var galedamen avgårde for å sjekke om rugekassen var intakt. Etter to ruginger og arbeidet med å få de nyklekkede UT av kassa KAN jo slite litt på kassens kvalitet og mulighet for å bli brukt på nytt! Vel.. Doktor Babymaker mente at kassen ville fungere, men sa i samme åndedrag at kassen begynner å bli gammel og at fasilitetene kanskje ikke lenger er av de beste. Produksjonen KAN reduseres ganske kraftig allerede ved Galedamas UNGE alder!

Jeg lurte egentlig lenge på om jeg skulle spytte på mannen eller svelge stoltheten, og fant ut at jeg rett og slett måtte bite alle tennene sammen og takle hans ufine kommentar. Jeg er da langt fra gammel? Og eggproduksjonen kan da ikke være skrall allerede NÅ?

Uansett… Doktor Babymaker avtalte at galedamen skulle i gang med en CC-test i januar 2012. En CC-test er forkortelsen for Clomifen-Citrattest og skal sjekke om man har for mye FSH i kroppen. Har man for mye av disse hormonene, minker dette sjansen for å bli gravid ganske mye. Disse hersens hormonene er faktisk et tegn på overgangsalder! Og bare for å gjøre det helt klar: jeg er MILEVIS unna en overgangsalder!

IMG_0614

Vel… I skrivende stund sitter jeg her da.. Har pynta juletreet og skriver på et innlegg som tidligst skal publiserers om tre-fire måneder! I morgen, selveste lille julaften, går turen til apoteket for å kjøpe Folat. Det har jeg nemlig glemt (og det er IKKE et tegn på at jeg begynner å bli senil!! Langt i fra!! Jeg er bare litt rusten i babylagerutinen!)

Har du lest hit? Ja, da kan du konkludere med en av to:
1. Galedamen har blitt gravid
2. Galedamen har IKKE blitt gravid og skal heller ikke bli det

Nysgjerrig? Vel.. vent på oppdateringer! Jeg er faktisk ganske spent på oppfølgeren selv! For akkurat nå aner jeg jo ikke om jeg neste jul har en baby, en diger mage, eller en knust drøm om barn nummer tre… Den som lever får se! :-)

30.desember 2011:
Vel.. Nå nærmer 2011 seg slutten og jeg er fortsatt langt fra gravid. Eggleggingen kræsjet med fotballkamp, og selv om egget i seg selv er ganske sirkelformet ble det dumpet til fordel for en ball.. Så sånn er det med den saken! Så da får vi se da! Hva januarmåned vil bringe?

4.august 2012:
Jepp… Du leste riktig, det er AUGUST! Og vi har vært gjennom NI perioder med forsøk baby. Det har vært en dobbel Pergotimekur som ikke ga noen resultater, en enkelt Pergotimekur som ikke ga resultater, to perioder etter hormonkurer som ikke har gitt resultater, og i følge Dr. Babymaker bør dette klaffe før jeg har brukt opp to hormonkurer til.

Til dere som ikke vet hva Pergotimekurer er. Vel, det er ondskap i liten pille! Du skjønner, i det øyeblikket Galedamen svelger en slik pille, starter marerittet.

Uansett.. Foreløpig har det altså ikke klaffet. Ikke så mye som ørlite gravid har jeg klart å bli. Og det til tross for at både Galedamen og Vaktmester’n har vært til EU-kontroll og har passert med glans. Ja, hadde det vært mulig å få karakter på eggløsning hadde jeg fått en A nå i februar. For å ha eggløsning har man en progesteronverdi på over 20. Jeg hadde…. kremt… 182.. Jeg la ikke bare et egg! Neida, jeg la et helt brett med egg! Og i følge smertene dette ga tror jeg faktisk at jeg la all embalasjen også!

Da vi startet prosjekt baby, håpet vi på 2012-barn. Nå har ikke det toget bare gått, men gått, kommet tilbake og gått igjen! Og det er så utrolig fortvilende! Når man ønsker seg en spire i magen, er det så vanvittig tomt når det gang på gang viser seg at dette fungerer dårlig. Dette er en eksamen det ikke går ann å lese til. Ikke kan man øve til den heller, og til tross for at man gjør alt riktig, stryker man til babyeksamen hver eneste mnd. For et pes!

Har du lest dette så skjønner du kanskje at det ikke nødvendigvis blir noen baby i Galekroken. Kanskje må vi gi opp drømmen om å innrede det siste soverommet med bittesmå klær og teddybjørner. Vi KAN jo selvfølgelig innrede det på denne måten, men blir rommet kun et gjesterom, er det muligens litt sært…

22.september 2012:

Det er helt sprøtt.. Her sitter jeg og har nå startet på prøveperiode 11! Elleve måneder med forventninger og håp, og elleve knuste drømmer. Misforstå meg rett.. jeg har to friske, fantastiske barn og jeg er langt fra barnløs. Det er heller ingen tragedie for meg, Vaktmester’n eller verden om jeg ikke blir gravid, men det er nå et ønske allikevel. Og for meg er faktisk ikke familien helt komplett selv om jeg elsker den som den er.. Det er plass til en liten krabat til.

Fra den dagen Prinsessen ble født var jeg klar over at jeg ikke var ferdig med å lage barn. Det var liksom plass til en til. Og tiden har gått uten at vi har vært klare for å fullføre familien helt enda. Men nå er det altså lenge siden vi startet planen om å fullføre familieplanene, og rett og slett skaffe en beboer til det fjerde soverommet som Galekroken innehar. Det ble jo faktisk bygget kun for dette formålet.

Så kjære lille baby. Kan du ikke bare flytte inn? Kan du ikke bare bestemme deg for at nettopp DU skal bli en del av denne gale familien? Du vil få to fantastiske storesøsken som vil forgude deg og gjøre alt for deg, og det er vel ingen tvil om at mamma og pappa vil elske deg sånn at det gjør vondt i kroppen. Jeg skal love deg at vi har jobbet noe helt vanvittig for at akkurat du skal få komme til verden. Her står vuggen klar, og det meste av utstyret er allerede i hus. Jeg driver en forsiktig redebygging, men orker ikke å bygge for mye i tilfelle du ikke flytter inn. Jeg takler ikke å få den iskalde bøtta med vann over hodet riktig enda.. Så jeg ber deg kjære baby.. Flytt inn, vi lover å ta godt vare på deg.

Det er ingen menneskerett å få barn. Ei heller å få enda et barn, men jeg er ikke klar til å gi opp.. Ikke helt enda.. Jeg hører den biologiske klokka dundre i det fjerne, men jeg gir meg ikke så lett..

————
Vel, det var noen ord fra jakten på storken! Følg med for oppdatering av hvordan jakten endte!

Ettårsbefaringen fortsetter!

september 26, 2013

Da skal jeg fortsette ettårsbefaringen i Galekroken. Denne gangen har jeg valgt å vise fram inngangen vår! Den er romslig, praktisk og rett og slett helt nødvendig! Denne delen av huset skulle egentlig ikke vært der, da huset faktisk ikke hadde en slik inngang. Dersom vi skulle hatt huset slik det opprinnelig var tegnet, hadde vi ikke hatt bod, vi hadde manglet et soverom (selv om et strengt tatt står tomt.. eller… det er langt fra tomt, men det BOR ingen der! ;-) ), og vi hadde kommet ramlende inn i biblioteket hver gang vi kom hjem fra jobb. Dronningmoren hadde heller ikke hatt bod, og hun hadde vært nødt til å vaske trusene sine på badet. Så alt i alt er vi VELDIG fornøyde med våre ekstra rom, to boder, en gang, et soverom og et vaskerom.

inngang1

I følge en eller annen formor har jeg fått vite at inngangen er førsteinntrykket til huset. Skrekk og gru!! Dette rommet skal altså si noe om hvordan resten ser ut?? I den forbindelse har Galedamen forsøkt å skape noen inntrykk… Det første som møter deg da du tråkker over terskelen til det galske hjem, er en sittebenk med en hylle over. Denne hylla har vært med oss fra leiligheten, og fikk ny farge etter at den skulle pryde galeveggen. Under hylla er det knagger, og på knaggene henger diverse småting for å forsøke å illustrere Galehuset. Det er mulig de henger der for å skape en illusjon også, pick and choose! På knaggene henger et velkommenskilt, noen hjerter, diverse englevinger (som vi tar på oss når vi skal ut av huset), og en liten advarsel. Det er nemlig om å gjøre å senke forventningene til et minimum slik at gjestene heller kan bli positivt overrasket!

inngang2

På toppen av hyllen står det forbokstavene til Galedamen og Vaktmester’n.. For liksom å ha understreket at dette er VÅRT hus.. I tillegg har jeg puttet på en ugle. Om det er fordi vi bor i skogen, ugler er fine dyr eller om det betyr at husfruen er en ugle er egentlig opp til den besøkende å avgjøre. Det er også flere dyr i gangen vår. Jeg har jo tidligere fortalt at jeg har minst en sjiraff i alle husets rom. I dette rommet står den anorektiske langhalsen i hjørnet og blomstrer.

inngang3

I vinduet har jeg plassert fire feer. Disse skal beskytte oss, og er fra The Iron Fairies. Disse er fantastisk søte! Alle kommer i en egen boks, har med en egen flaske fairy dust, er nummerert og har eget sertifikat. Utrolig vakre! Feene skal stå slik at de får den første solen på seg om morgenen, og det gjør de her i vinduet ut mot skogen. Få bare håpe at de ikke tar vingene fatt og rømmer fra all galskapen!

inngang4

På den andre veggen har jeg valgt knagger fra Bruka. Jeg digger de enorme hjerteknaggene, og de rommer virkelig mye! Utrolig kjekt! Over knaggrekken har Galedamen klistret opp et veggord for å fortelle at her bor det en familie av kjærlighet! Her er det aldri krangling, aldri sure miner og kun smil, latter og uhemmet glede! Kremt… Det er jo lov å prøve seg?

inngang5

Galedamen har også hengt opp pittesmå søte hjerter i gangen. Disse er alltid så ryddige som du ser nå, de har aldri hundebånd, nøkler, klikkere, hundefløyter, langliner eller ridepisker hengende på seg! Neida! Aldri! Her er det alltid striglet!

inngang6

Vel, dette var Galedamens forsøk på å skape et godt førsteinntrykk! Uansett må jeg si at jeg liker gangen min! Den har plass til å ta imot venner, har plass til å henge fra seg, og den har faktisk plass til å ta skikkelig farvel før gjestene skal hjem igjen.

inngang7

(Og dersom du ser ekstra nøye etter, KAN du kanskje skimte langline, hundebånd og rot ligge på benken for å vise fram at de i alle fall IKKE henger på de søte små hjerteknaggene fra Bruka!!)

Tannbørsten del 2

juni 11, 2013

Som noen av dere har fått med dere, så skulle jeg teste ut supertannbørsten til Colgate. Nå er den testet, og jeg skal skrive mitt andre blogginnlegg om herligheten.

tannborste1

Tannbørsten er fortsatt veldig god. Den gjør at jeg føler at tennene er laaaangt renere enn før, og jeg har også blitt vandt til den litt rare følelsen av den durende dingsen i munnen. Den er så bra, at når jeg fikk en mail om at jeg skulle legge inn en produktanbefaling på elkjop.no, tenkte jeg at jo, det kan jeg faktisk gjøre. At min produktanbefaling ble avvist TRE ganger er en annen side av saken, og jeg ble så provosert at jeg rett og slett ga opp hele produktanbefalingen. Veeeel… Tilbake til tennene.

Hva er bra med tannbørsten? Jo, renere tenner, eller, det vet jeg jo ikke før jeg har tannlegetime igjen, og jeg håper (bank i bordet!!) at jeg ikke skal til tannlegen på veldig lenge! I alle fall ikke før i februar eller noe!! Fysj… Men jeg velger å tro at tennene er renere. Det føles i alle fall slik! Tannbørsten er også trykkfølsom, og endrer hastighet og trykk etter hvor den befinner seg i munnen.. Den har en pittebitteliten lader som ikke tar hele plassen på badet, og den kommer med et praktisk reiseetui som gjør at den er grei å ta med på tur.. Og ja, jeg har hatt den med på tur.

tannborste

Hva er negativt? Vel… Tannbørsten har ikke (i alle fall ikke som jeg har oppdaget) en batteriindikator. Så plutselig er det slutt på strømmen, og tannbørsten stopper.. Ikke det at det er et veldig stort problem, men jeg har to stikkontakter på badet, en til tannbørsten til gubben og en til radioen.. Og da må min tannbørste lade når jeg husker det, og så predement jeg til tider kan være, er det ikke sikkert tannbørsten får lade. En annen ting som er litt slitsomt, men som egentlig er bra, er at pusseprogrammet er stilt inn på 2 minutter. Det betyr at den stopper etter to minutter. Skal du avslutte pussingen før, ja da må du slå av tannbørsten. Hva er negativt med det tenker du kanskje nå.. Vel, det som er negativt er at dersom jeg trykker på den hersens knappen, får jeg så dårlig samvittighet! Og da blir det sånn at jeg drømmer om tannlegedama som skal trekke ut tennene og rotfylle i alle gommene.. På en gang….

Alt i alt er tannbørsten helt super! Jeg sier nok en gang, løøøp å kjøøøøp!!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 394 andre følgere