Giveaway hos Galekroken

Endelig blir det Giveaway hos Galekroken! Denne gangen har jeg vært så heldig å få samarbeide med Ikast Etikett , og premien er rett og slett et gavekort på 300 kr som kan brukes i deres nettbutikk.

Ikast Etikett er et firma som produserer merkeprodukter. De har navnelapper, klistrelapper, merkepenner, koffertmerking, postkassemerker og alt du måtte ønske for å organisere og merke dine ting. Ikast Etikett forhandler dessuten disse utrolig vakre babyteppene! (bilder lånt fra Ikast Etikett).

Ønsker du å delta? Alt du må gjøre er å legge igjen en kommentar på dette innlegget! Ønsker du ekstra lodd i trekningen? Ja da hadde det vært fint om du linket til dette innlegget på din side. Trekning vil finne sted 15.mars!

Dritt.no!!!!

Jepp.. Jeg er på krigsstien! Og nå er det min egen skyld at jeg er litt rød i kantene. Jeg har nemlig meldt meg på et prosjekt. Et prosjekt som er i ferd med å ta knekken på all sunn fornuft, og det etter TO dager!! Jeg har nemlig meldt meg på Nyttårsmarsjen hos Dytt.no.

Hele greia går ut på at man skal gå i gjennomsnitt 10 000 skritt per dag, og alle som melder seg på (og betaler avgiften selvfølgelig) får tilsendt en hersens skritteller som skal kartlegge alle bevegelser som kan minne om normal gange. Jeg og seks kollegaer er da med, og vi skal som lag gå i gjennomsnitt 10 000 per dag per deltager. Avstanden vi legger bak oss er avstanden mellom sørkapp og nordkapp Og det er jo egentlig ganske gøy det, og jeg liker konseptet. Problemet er bare at jeg og den lille dritten ikke er perlevenner.

En skritteller er altså en dings som skal telle skritt. Og da snakker vi om skritt man går ved hjelp av beina, og ikke andre skritt. Problemet med meg og skrittelleren er at vi ikke snakker samme språk! Jeg går, og skrittelleren sier at “dette er ingen gange, ingen skritt på deg”. Det resulterer i at dritten står stille, jeg må hoppe for å få på noen skritt, og målet om 10 000 skritt per dag er i ferd med å ryke på dag to.

I henhold til bruksanvisningen skal terrortelleren plasserers slik at den sitter i rett høyde og posisjon. Nå har den stått på buksa, på tightsen og den har også vært godt plassert i trusa, men tror du galskapen gidder å være med? neeeida!! Telle skritt gjør den bare når den selv vil, og det skjer en gang i blant… Inne på min egen side hos dytt.no kommer bildet under opp. Det er hele turen vi skal tilbakelegge, og alle jeg vil følge med på synes på kartet. Akkurat nå lurer jeg på hvordan jeg skal slippe å gå etappen med båten! Kanskje en liten båttur kan redde stumpene?

Det skal jo kanskje også nevnes at Galedamen nok lider av et snev av autisme når det gjelder mål jeg setter meg. Har jeg blitt med på noe, ja da skal jeg slave meg gjennom det. Og jeg er dessverre også utstyrt med altfor blendahvit savmittighet. Den er så ren at ikke en gang en fluedritt er i veien. Og hva innebærer samvittigheten i dette prosjektet? Jo, Galedamen kan ikke legge seg før det står over 10 000 på den hersens lille terrorboksen.

Ta i går for eksempel. Jeg hadde trasket og travet hele dagen.. På jobb, ekstra vikartime, inspeksjon, ridetrening, innebandytrening og hjem. Skulle tro jeg hadde kommet et stykke på vei? Tja, jeg kom opp i 6500 skritt. Prinsessen hadde bursdag i går, og som alle andre vanlige 9-åringer bestilte hun PINNEKJØTT til middag, og etter pinnekjøttet ble det dessert og besøk av ikke mindre enn seks hunder. Vel, da klokken var 22.00 oppdaget jeg til min store forskrekkelse at terrordingsen ikke hadde rikket seg så mye som en smule. Og hva gjør Galedamen i nattens mulm og mørke? Joda, hun tar på seg skoene, setter opp farta og går til drittelleren viser 1500 skritt før hun snur og går tilbake. Bildet under er en oppsummering av lagets innsats.. jepp.. jeg er sinken som holder hele hurven tilbake!

Jepp.. Jeg la i vei.. gatelangs, alene i mørket og gikk egentlig bare på rent drittsinne. For drittelleren stoppet å virke IGJEN! Det gikk så langt at jeg gikk å telte HØYT til hundre, stoppet, sjekket drittelleren og gikk nye hundre skritt. Og da gikk det ganske greit. Problemet er at jeg gampet i vei med et ganglag som passer bedre på en støl geit enn et menneske, og jeg er redd det kan bli høye fysioterapaututgifter dersom jeg må legge om ganglaget før DRITTelleren virker.

Alt gikk bra tilslutt, og i går kom jeg i mål med en nøøødskrik! 10200 skritt. Så kom tirsdagen, Valentines day, ny dag nye muligheter, like vrang DRITTeller…For hva skjer? Joda, den lille terrordingsen henger seg opp IGJEN. Har kollegaer som traver i vei som om de er DE veddeløpshestene, og de tikker inn 27 000 skritt! PÅ EN DAG! Og jeg sliter med mine 10 000. Og 10 000 skritt, ja det er det Herr Gjennomsnitt går HVER dag!!

På hjemmesiden til dytt.no skal man registerere skrittene sine. Der er det også en tabell hvor man kan regne om dersom man utfører andre aktiviteter enn rene skritt. Etter å ha finkjemmet lista fant jeg ut at jeg kanskje burde prøve meg på litt husarbeid. I tabellen står det at tungt husarbeid utgjør 113 skritt per minutt. Så er spørsmålet.. hva er TUNGT husarbeid? Mattelærer som jeg er tok jeg pennen fatt og regnet ut at dersom jeg skulle nå mine hersens 10 000 skritt måtte jeg jobbe 36 minutter med TUNGT husarbeid for å komme imål. Og akkurat i dag var tungt husarbeid det mest fristende på listen (det sier kanskje litt om listen…). Problemet er bare at jeg strengt tatt ikke driver med veldig mye TUNGT husarbeid. Burde man kanskje arbeide med sekk på ryggen? Noe annet snedig som kan virke? Må man løfte sofaer og senger for at husarbeidet kan kalles hardt?

På fredag får vi valpen vår. Jeg har jo kjøpt hund blant annet for at vi skal ha en turkammerat igjen. Problemet er bare at denne stakkaren ikke er i stand til å gå alle disse skrittene før konkurransen er over. Jaja.. dersom du ser Galedamen traske målrettet mens hun teller høyt for seg selv, vel, ikke fortvil, det går over etter 13.april, da er nemlig konkurransen over!

I’m looking back!

Siden jeg i dag totalt mangler inspirasjon og Vaktmester’n har vært hjemme alene i helgen, er det ingen spennende interiørprosjekt å blogge om. Valget ble derfor å ta et lite dypdykk ned i hva som faktisk skjedde på denne tiden i fjor.

Galedamen er skrekkelig kald av seg. Ikke sånn uhyggelig kald, men biologisk kald. Egentlig føles det som om kjøttet har fryst fast i beinet noen dager, og jeg er kald nok til å brukes som kjøleelement i en middels stor kjølebag. Jeg synes på mange måter at Galehuset er et varmt og fint sted å bo, men det er jammen ikke alltid det er sydenstemning i stua her heller til tross for så mye isolasjon at Glava går med stort overskudd i 2011. Vaktmester’n er IKKE kald da. Han er ekstremt lite kald egentlig, og dette fører periodevis til noen små uoverenstemmelser.

Uansett.. Bildene i dette innlegget er fra begynnelsen av februar i fjor. Og GJETT om jeg er lykkelig for at vi slipper å MÅKE stua til Dronningmoren i år! Og i forhold til dette er vel strengt tatt huset mitt rene tropevarmen!

Et hamster går berserk!!

Som en liten oppfølger til innlegget “Et hamsters bekjennelser”, kommer nå oppfølgeren. I dag har nemlig galedamen rett og slett fått satt sine hamsterkvalifikasjoner på en hard prøve. Jeg har nemlig vært på lagersalg!

Lagersalg ja.. Det er tydeligvis vanlig at galedamen er på salg. Da jeg fortalte prinsessen at jeg skulle på salg svarte hun kjapt “skosalg?” som om det var det mest naturlige i hele verden. Jeg må jo innrømme at jeg rødmet LITT av kommentaren, og skal vel også innrømme at det har vært ganske mange skosalg gjennom tiden. Denne gangen var det ikke sko, men lagersalg på Europris! Og himmel for et sirkus!

Bare for å sette ting i perspektiv.. Vaktmester’n ringte meg for å høre om jeg kunne ta med prinsessen hjem. Da jeg rett og slett måtte svare at jeg dessverre ikke hadde plass til barnet i bilen hjem, hørte jeg bare “Fa..!! Helv…!!” og jeg kjente rett og slett flammene fra mannens tunge gjennom telefonrøret. At han i samme åndedrag liret av seg at jeg måtte huske hans nye regel “en ting inn, en ting ut”. Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet under på en slik avtale? Neida! Det har jeg ikke!!

Uansett.. Vi klarte å fylle en bil. Og bilen var vel egentlig så full at man skulle slite med å få plass til en feilplassert mygg, men hvem bryr seg om detaljer? Men hva kjøpte jeg da? Jo nå skal du høre! Jeg fant et par digre plastblomsterpotter jeg tror kan bli helt knall på verandaen min (eller den nye trappa som vaktmester’n ikke vet at han skal lage enda.. trist at han ikke leser bloggen spesielt nøye??) Disse var ganske store, og tok derfor unødvendig stor plass i bilen (og handlevogna).

Den nye hunden fikk også et bur. Dronningmoren ristet på hodet og rev nesten av seg kroppsdeler da hun hørte vi hadde kjøpt et nytt bur. Det hun hadde glemt er at papegøyen har spist opp det gamle, og at stakkars lille bissevofsen trenger et sted å ligge i bilen som IKKE er spist av grønn fare med vinger. At jeg i tillegg kjøpte et halsbånd og et par andre bånd pluss en rull med bæsjeposer ble også kommentert. Jeg har i dag fått beskjed om at fruktposen fra rema er kjekke hundeposer. JEG er av en helt annen oppfatning! Man kan nemlig skimte bæsjen gjennom den gjennomsiktige posen, så hundeposer er HELT nødvendig!

Noe av det mest geniale jeg kjøpte i dag var pelsputer! De var knallkule! Jeg kjøpte fire hvite og fire sorte puter, og de har flyttet inn i sofaen allerede! En annen ting jeg bare snublet over var rett og slett hvite teflonduker. Store duker.. Og ikke en.. Nope.. jeg kjøpte fem… Helt like.. Det har ikke rablet altså!! Helt sant! Jeg fant ut at det kan jo være genialt med helt like, pene, hvite, store duker til prinsens konfirmasjon! At den unge mannen ikke helt vet hva konfirmasjon er og det enkle faktum at denne store happeningen ikke skal finne sted før om tre år, vel.. det er bagateller! Nå er dukene i hus! Og dersom man skulle hoste på seg en barnedåp kan de vel også brukes?

Det ble også med noen puter til pallesofaen jeg skal ha bak huset til sommeren. Og jammen snublet jeg ikke over noen cafégardiner jeg kjøpte! Ikke at jeg skal ha cafégardiner, men jeg tenkte kanskje jeg skulle bruke kappene! Og dersom de ikke passer har jeg plutselig noen gardiner til overs! Men hvem henger seg opp i slike bagateller?

Kjøpte også en telysboks! Den var veldig fin, og superpraktisk! jeg fikk nemlig plass til over 100 telys! Jeg kjøpte egentlig to bokser, men da Dronningmoren kom for å beskue kjøpefesten til Galedamen mumlet hun så høyt at den ene fikk flytte inn i underetasjen. Jeg kjøpte også en haug med hårbørster og ruller. Her var også Dronningmorfrisøren ute og nasket til seg noen spenner. Kanskje hun oppdaget at det var ganske greit at Galedatteren faktisk var på salg allikevel?

Et fint brett ble også med hjem. Her kan jeg skrive i min nye personlige almanakk som dukket opp i posten. Oh lykke!! Det gikk helt fint å sette alvkoppen med te på brettet også! Deilig deilig! En annen superkul sak som fikk flytte inn i Galekroken er to grå avissamlere. Hos oss blir den ene nå pleddkasse, og den andre skal bli full av ulike blader. Synes de ble fine her i stua jeg! Og dersom ikke pledd og blader er nok kan man alltids stappe en pus i herligheten. Kattastrofen forsøkte nemlig å flytte inn i avisholderen, men konkluderte raskt med at pelsputene passet bedre til hennes sarte rumpe.

I tillegg ble det med en puff, diverse hundeleker, to andre fat, to høye lysestaker, hårspray, vaskemiddel, katteleker, piknikkpledd, fleecepledd, noen petshopper til snuppa, en haug med dørknagger og noen andre knagger, en glitterduk og tre ulike pynteløpere med hjem. Vaktmester’n slo seg heldigvis mer til ro etterhvert, og det kan nå se ut til at hans blodtrykk nærmer seg normalen igjen. Jeg tror han er i ferd med å slappe av på mine nye pelsputer og mitt nye fleecepledd! Nå er det bare å krysse fingrene for at det blir flere lagersalg på meg!! Bukker i støvet og takker veldig pent for at jeg fikk være med!!

Mission impossible 2….

Jepp, i dag skal jeg vise fram noe rett og slett forferdelig. Dette er nemlig hvordan det ser ut i loftsstua vår! Her står hele flyttelasset vårt, og nå er det bare å rydde i vei.. Sukk stønn.. Dette føles som mission impossible! Men den som gir opp har tapt! Jeg må bare brette opp armene og sette i gang!

Målet er å være ferdig med alt som ikke er ferdig her i huset før vi får et nytt familiemedlem. Om tre uker får vi jo lille snutevalpen, og det er en ubetinget fordel at det da er rene og ryddige flater slik at vi unngår at babyen tisser på flyttelasset! Og kanskje det er lurt å ha et litt langsiktig mål?

(Bildet er lånt fra My alter ego).

Alt dette rotet er jo ikke bare mitt. Heldigvis! Egentlig er det vel ikke mest mitt heller! Det er MYE klær som skal gis bort. Klær som har blitt for små til prinsen og prinsessen. Så nå vasker jeg klær til den store gullmedaljen for så å pakke dette vekk og gi det bort til noen vi kjenner. Jeg vil tro at minst 20% av dette lasset skal ut igjen i løpet av kort tid.

Nå skal jeg gjerne innrømme at jeg overhode ikke kan fordra å rydde. Rydding er fryktelig kjedelig, og det er superkjedelig å gjøre rent og være husmor. Og dessverre ser det ut som om resten av familien synes det er kjedelig også. Ikke det at vi ikke gjør det altså! For det vaskes i tide og utide, og det er ikke så hakka gale her. Men ingen skal påstå at ungene løfter så mye som en skitten sokk for mye!

Gleden var derfor stor da jeg oppdaget at behaviorismen lever på høyt nivå også i Galekroken! Utrolig hvor mye et barn kan rydde og sortere bare det er en liten belønning i den andre enden! Så i dag har jeg startet en aktivitet. Vi går nemlig på skattejakt i loftstua! Og det er om å gjøre å finne 27 ting man eier som trenger en ny plass i det nye huset! Ungene ble utrustet med to kasser, en til å samle 27 ting som skulle få ny plass, og en til 27 ting som skulle omplasseres eller kastes. Og resultatet? Vel.. åtte kasser forsvant ut av loftstua gitt!! For hver kasse fikk ungene en tier. Og ryddingen gikk som en lek!!

Så da krysser vi fingrene for at morgendagen skal gi en like spennende skattejakt! Jeg betaler villig vekk dersom avleggerne tar i et tak! Uten tvil!! Bildet over her er rett og slett litt motivasjon for meg selv. For slik så kjøkkenbenken ut for kort tid siden. Og nå er den ryddig, ren, pen og akkurat som jeg vil ha den!

Galedamen og Vaktmester’n har vært på ekskursjon!

I går kveld dro Galedama og Vaktmester’n på tur til en annen kommune. I denne andre kommunen besøkte vi en annen galefamilie og jammen kom ikke den tredje galefamilien på besøk også. Det har seg nemlig slik at de tre galefamiliene treffes en gang i året i en annen kommune for å spise seg fete. På dagsorden står å fortære en sau og ta galskapen til et helt nytt nivå. Og GJETT om galskapen nådde nye høyder under gårsdagens årsmøte!

Vi har nemlig klart å etablere en tradisjon, og hvert år klarer vi å samles for å tygge i oss en treretters middag. Utrolig nok har vi nå fullført andre runde, og neste år skal Galekroken påbegynne tredje runde med pinnedyraften. Jepp, hovedretten i dette taffelet er nemlig pinnekjøtt. (og for å lette samvittigheten min og forsøke å glemme at jeg faktisk spiser et LAM kaller jeg dem heretter for pinnedyr. Da er det liksom ikke like ille (med fare for å få ”Pinnedyrenes venner” på nakken….)). Vel, uansett.. det er da slik at en galefamilie har med forrett og en annen har med seg dessert mens vertskapet tilbereder pinnedyret. Denne tradisjonen har blitt gjennomført uten forfall noen gang, og dette er noe vi alle setter ganske høyt på prioriteringslisten. Nå skal det sies at de andre galefamiliene var litt redde for at jeg skulle blogge noe fra tradisjonen, og derfor MÅTTE det jo komme et innlegg!! Hallo?? Det er jo å be om et blogginnlegg fra denne kanten! Og jeg tenkte jeg skulle beskrive de andre galefamiliene litt slik at verden forstår at det ER flere galefamilier her i verden!

Alle tre galeparene har da rett og slett bosatt seg i hver sin kommune. Galedama og Vaktmester’n har valgt å bosette seg i skogen, den gale Hvalerfamilien har bosatt seg i vannkanten ved kysten, mens Haldengalskapen har bygget et hus som ligger slik til at man med medvind og ekstra lyst kan tisse til Sverige. Til tross for dette er det mange likhetstegn og fellestegn på de tre familiene.

I Halden bor Overingeniørpappaen sammen med Altmuligmammalæreren og deres to prinsesser. Og siden Galedamen også jobber i skolen, og strengt tatt Vaktmester’n også inntil meget nylig har jobbet i skolen, har Altmuligmammalæreren, Galedamen og Vaktmester’n mye til felles. Overingeniørpappaen har dessuten studert sammen med Galedamen. Galedamen har nemlig en dataingeniørutdannelse å vifte med i krigstider! På den tiden da Galedamen og Overingeniørpappaen studerte sammen, det var den tiden man brukte floppydisker og USB var et ukjent fenomen, var nemlig Galedamen klar for en forrykende karriere med fiffen og faffen og regnet med at millionene skulle strømme til kontoen ganske kjapt. Før Galedamen var ferdig med utdannelsen sin hadde hun en merkelig kul på magen, og plutselig en dag så Prinsen dagens lys. Og hva skjedde med Galedamen? Karriere ble en hemsko, og den største lykke i livet var gulp, bæsjebleier og en esktra sterk støvsuger.

Uansett… Det er altså diverse bånd med Overingeniøren og Altmuligmammalæreren 0g familien i Galekroken. Det har seg også slik at Overingeniøren faktisk er fetteren til Hvalertvillingmammaen. Og Hvalertvillingmammaen er igjen en meget god venninne av Galedamen. Hun er faktisk fadder til Prinsen, og har delt mange mystiske øyeblikk med Galedamen som aldri kommer på trykk NOE sted. Ja, jeg glemte jo at Overingeniøren også er fadder til et av Galebarna! Han har nemlig æren av å være den som skal ta over prinsessen dersom Vaktmester’n og Galedamen skulle bli spist av bjørn.

Jepp.. Og Hvalertvillingmammaen snublet over en mann som faktisk er vokst opp i samme nærmiljø som Galedamen. Han er riktignok bittelitt eldre, men vi har tråkket på samme skoler, og hans venner er storebrødrene til de JEG gikk sammen med på skolen. Strømduppedittelskeren kom inn og tok Hvalertvillingmammaen med storm, og vi andre grillet ham bare bittelitt før han ble tatt inn i varmen. Siden den gang har Strømduppedittelskeren hostet på seg en prins og TO prinsesser! Han har dessuten garasjen som gjør at Vaktmester’n våkner av våte drømmer om motorolje og gressklippere.

Vel.. det var kort om galefamiliene og pinnedyrtradisjonen. Og siden dette hellige selskap krever taushetsplikt og enorm takhøyde, skal Galedamen svelge alle kameler og sin lyst til å gjengi gårsdagens samtaleemner. Jeg kan jo røpe temaene som ble heftig diskutert: eggløsninger, enorme livmødre som strekkes til det ugjenkjennelige ved hjelp av en ørliten tvillingfødsel, svigemødre, håpløse mannfolk, hormonelle kvinnfolk, Norges rettssystem, religion og dødsstraff.. Er det rart at femti prosent av spisestuestolene til Hvalertvillingmammaen og Strømduppedittelskeren muligens avgikk ved døden etter gårsdagens møte?

Uannsett kjære venner, takk for nok en stråålende kveld med god mat, god drikke og forrykende flotte pinnedyr!!

Nøtteliten bor i Galekroken!

Vi har jo bygget huset vårt i skogen. Vi ryddet vekk en liten skog, og plasserte Galehuset midt mellom trær og mose. Og da er det jo strengt tatt VI som har flyttet inn til Nøtteliten. Og lille Mr.Nøttemann er nok ikke 100% fornøyd med at Galefamilien har flyttet inn i hans hjem. Han er nok litt fornøyd med at restaurant Galeekorn har åpnet, men ellers er vi mest til besvær.

I dag har jeg vært hjemme med en syk prinsesse, og jeg moret meg stort da Nøtteliten skulle innta frokosten i dag tidlig. Den lille søtnosen har nemlig funnet ut at fuglehus passer like godt til ekorntasser, og han forsyner seg grovt av solsikkefrøene. Dette er jo egentlig greit nok. Det morsomme kommer da Mr.Nøttemann blir sint på fuglene som kommer til FUGLEhuset for å spise!

Da blir den lille pelsdotten nesten prikk lik Galekatten. All pels reiser seg, og halen ser og som en ekstra stor dobørste. Han forsøker å gjøre seg kjempediger, og vifter alt han kan med halen. Resultatet er at frø sprer seg i salig forening rundt La Bistro Pip-Pip og at fuglebestanden blir enda mer på hugget.

Mr.Nøttemann falt deretter ned, og forsøker å bli heeelt usynlig ved å stå helt stiller. Deretter tror han at han fortsatt er usynlig dersom han hopper raskt rundt. Ja, det var et herlig å studere den vakre tingen i vinduet! Det var også ganske festlig da pinsessen høylydt proklamerte: “Jeg vil ha et ekorn!!!”

Vi lever i en fantasiverden!!

Takk for tilbakemelding på mitt forrige innlegg! Jeg har nå tatt en skjermdump bare sånn for å ha gjort det, og tror jeg lar saken ligge. Som lærer må jeg jo si at dette med kopiering og bruk av kilder er en ting som står svært sentralt. Alt man produserer eier man, og det er faktisk straffbart å stjele andres materiale. Nå kan jeg betrygge eventuelle skrekkslagne lesere om at Galedama neppe vil anmelde eller knurre på noen som helst, så fengselstraff og store bøter bør ikke bli et tema!

Allikevel må jeg si at jeg ble skremt av å lese kommentarene dere la inn på forrige innlegg. Hilde forteller at hun har funnet igjen sine bilder på blogger rundt omkring, og at enkelte påstår at det er DERES stue man ser på bildene!! HALLO?!?! Dette får meg igjen til å tenke, hva i alle dager er vitsen med å blogge dersom man skal snike til seg et annet liv? Er det sånn at man i mange tilfeller leser om en hverdag og et hjem som rett og slett ikke eksisterer?

Og midt i dette kaoset, hvor befinner Galekroken seg? Jo Galekroken er en ekte blogg. Galedama skal ikke skryte av å alltid være helt riktig vel bevart, men det som står skrevet i bloggen er MITT. Det er MITT liv, MITT hus (ja ja… vaktmester’n sitt også da), MIN hytte, MINE barn og MINE dyr. Det er det som betyr noe for MEG! Og de hendelsene jeg beskriver er altså MINE. Livet mitt er langt fra det mest idylliske og perfekte, men jeg er fornøyd og liker tingenes tilstand. Jeg har ikke støv på hjernen, og huset kan noen ganger se ut som et lokalt tordenvær. Galefamilien sitter dessuten ofte i en eller annen tidsklemme, men det er en EKTE tidsklemme.

Etter denne hendelsen tror jeg faktisk jeg igjen må begynne å merke bildene mine. Synes egentlig det er litt stress, men det er jo bedre enn å bli publisert både her og der. Og jeg står fortsatt på min egen regel om ikke å publisere bilder av prinsen og prinsessen, tenk om noen la de ut og påsto at de var deres!! Nei skrekk og gru!!

I morgen lover jeg å blogge om noe heeelt annet!!

Jeg føler meg kopiert….

Med fare for å virke muggen og vanskelig.. Noen har skrevet et innlegg som er skrekkelig likt mitt.. Så likt at jeg kjente igjen alt jeg selv hadde skrevet, og jeg må si at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal reagere.. Dette blogginnlegget hadde til og med samme ordlyd som mitt eget! Hvordan reagerer man på dette da? Noen som vet? Blir man smigret fordi man tydeligvis hadde en tanke flere synes var god? Eller blir man litt fornærmet fordi noen har stjålet mine ord og gjort dem til sine egne? Jeg vet ikke, og jeg har ikke opplevd dette før… Innspill mottas med takk!

Jeg har sett babyen min!!

Endelig fikk vi sett babyen vår!! Fire uker igjen så er han her!! Tenk, en av disse vakringene skal bli min!! Det var jo bare fantastisk å bli klatret på, slikket på, bjeffet til og suttet på!! Og de var så små så små!! Hjelpes!! Fire uker.. det føles som en evighet!!

Denne lille krabaten, som nå går under navnet “den grønne valpen”, er prinsessens favoritt. Egentlig er den vel LITT min favoritt også, men på en annen side er de så like at jeg ikke hadde sett forskjell om oppdretteren hadde byttet halsbånd på dem. Og jeg er jo ikke kjent for å alltid se forskjell på dyr! Ikke en gang de jeg eier! Jeg glemmer ikke den høstkvelden jeg kjørte hjem fra jobb og oppdaget katten min på et jorde i nærheten av huset vårt. Bilen ble stoppet, og jeg løp rundt på jordet etter kattekreket. Men en katt som ikke vil fanges lar seg rett og slett ikke fange. Og det var kanskje greit, for da jeg kom hjem lå pusen min i en kveil på sofaen og sov. Og jeg hadde rett og slett løpt rundt på jordet etter en katt som i alle fall ikke var min!

Denne vakre lille saken kravlet opp på prinsens fang og sovnet der.. og hvem ble prinsens favoritt? VEl.. det er jo åpenbart! Så denne lille saken, som kalles “den brune”, smeltet prinsehjertet. Og når jeg ser på denne så er vel den også en favoritt.. Og det samme er den blå, den grå og tispa..

Kanskje jeg rett og slett skal ta alle fem? Så slipper jeg å slite med å velge? Bildene i dette innlegget er nok en gang lån av Kennel My Alter Ego. Valpene er nemlig så små at de forsvant på mine bilder! Ikke det at jeg hadde tid til å ta så mye bilder heller. Hallo!! Ti hunder rundt beina og jeg er understimulert på hund?? Kamera? Nei DET har vi ikke tid til!